I en lederartikkel i Forskning nr. 2/97 lanserer Forskningsrådets administrerende direktør Christian Hambro tanken om å overføre en del av universitetenes laveregradsundervisning til de statlige høgskolene. Selv om Hambro (delvis) lanserer tanken i en spørrende form, kan det se ut som om hans konklusjon er gitt: Man bør gjennomføre en videre utbygging av de statlige høgskolene gjennom en større overføring av grunnutdanning fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Jeg synes dette er en dårlig strategi.

Undervisning på hovedfags- og doktorgradsnivå er som oftest meget høyt spesialisert og i sin natur "smal". Dersom man skal (sitat Hambro) "unngå at folk med den høyeste formelle kompetansen gradvis mister sin realkompetanse", bør man absolutt unngå et opplegg der forskere slipper å måtte vedlikeholde bredden i sin kompetanse fordi de sjelden eller aldri må undervise på innføringsnivå. De fleste fag utvikler seg – også på innføringsnivå. Dette er en følge av at grunnforskning gradvis nedfeller seg og syntetiseres i lærebøker og undervisning på elementærnivå. For mange av oss er det slik undervisning som gjør det mulig å holde oss noenlunde ajour med det som skjer utenfor vår egen forskningsspesialitet.

Det er en ofte erklært målsetting i Forskningsrådet og andre steder at forskningen skal formidles. Den kanskje viktigste formidlingen av forskning skjer gjennom undervisning på lavere nivå. Grunnundervisning bidrar dessuten til å øve opp evnen til å kommunisere med folk utenfor den enge krets av kolleger med samme spesiale. Dersom man ønsker å polere elfenbenstårnet, vil det å kutte båndet mellom grunnforskning og grunnundervisning være et effektivt bidrag.

Hambro er av den oppfatning at (sitat) "En videre utbygging av de statlige høgskolene vil styrke kompetansemiljøene i regionene, noe som blir stadig viktigere hvis vi skal opprettholde et spredt bosettingsmønster." Jeg er grunnleggende uenig. Jeg tror denne vurderingen hviler på en (feilaktig) forestilling om at kompetanse er en ressurs som ikke er mobil mellom regioner, men samtidig veldig mobil innenfor en region. Mitt synspunkt er følgende: Den sterke veksten i det regionale systemet, herunder fremveksten av en flora av regionale forsknings- og konsulentstiftelser, har hatt minimal effekt på det regionale næringslivet og bosettingen. En videre utbygging av dette systemet vil smøre ressursene enda tynnere ut og svekke den nasjonale kompetanseutviklingen.

De statlige høgskolene leverer mange steder utmerket grunnundervisning. Dette bør de selvsagt fortsette med. Mitt hovedpoeng er at grunnleggende undervisning alltid bør være en sentral del av universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes fundament. I tillegg mener jeg altså at det er feil å gjøre det regionale systemet enda større enn det er i dag. For øvrig er jeg enig med professor Steinar Strøm, som i samme nummer av Forskning argumenterer for at de statlige høgskolene kunne gjøre en viktig jobb for forberedende universitetsstudier, bl.a. ved å lære studentene den matematikken de ikke lærte i den videregående skolen. Jeg kunne tenke meg å føye til også andre realfag og for den saks skyld språk.