Ragnhild Wiik Vi viser til artikkel om den statistiske metoden infometri i Forskning nr. 2/03, og har lest Ottar Helleviks kommentar med interesse. Han synes ikke vi har beskrevet infometrien vitenskapelig, men mer som en «mirakelmedisin til troskyldige tilhørere». Hellevik har et poeng når han sammenlikner infometrien med mirakelmedisin. Men vi er ikke enige i hans beskrivelse av leserne som «troskyldige tilhørere».

Infometri er en godt dokumentert vitenskapelig metode. I 1996 gikk Norges forskningsråds pris for Fremragende forskning (se Forskning nr. 6/96) til et prosjekt hvor kjemometri ble brukt til å behandle kjemiske og fysiske data. Professor Hermann Wold ved Universitetet i Uppsala var flere ganger nobelpriskandidat for sin innsats innen økonometri. Kjemometri og økonometri er fagtilpassede betegnelser på det vi kaller infometri.

Olav H.J. Christie Hellevik beskriver intervjuet som et «uhemmet salgsframstøt fra noen som skal markedsføre et nytt produkt». Som forskere ser vi det som vårt ansvar å publisere metoder/resultater som vi mener gir fremskritt. Vi ser det også som vårt ansvar å være åpne for nyvinninger. Hvis Hellevik mener han kan dokumentere at infometri ikke gir et riktigere virkelighetsbilde enn gjeldende statistikk, er vi åpne for en diskusjon, forutsatt at den holdes på et saklig nivå.

Vi oppfatter det slik at Hellevik ikke kjenner den infometriske metoden. I så fall synes vi det er lite vitenskapelig å forkaste noe når man ikke vet hva man forkaster.

STØY: I vanlig statistikk kan beslutningsrelevant informasjon bli skjult i høflighet og datastøy (øverst). Ved hjelp av infometri kan den beslutningsrelevante informasjonen destilleres ut (nederst). Fra et mylder av tall trekker man ut den informasjonen som danner mønstre. Mønsteret dannes fordi flere personer heller i samme retning i forhold til det man spør om.