Jarle Aarbakke, rektor, Universitetet i Tromsø

(Foto: OLA RØE)

Regjeringen og Stortinget må følge opp målsettingen i Forskningsmeldingen om tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forskning innen 2010. Særnorske forhold tilsier etter min mening en fordeling med 1,4 prosent fra det offentlige og 1,6 prosent fra næringslivet. En økning fra dagens nivå opp til 1 prosent offentlige midler kan utløses med en økning av Forskningsfondet. De resterende 0,4 prosent rettet mot næringslivs- og samfunnsutvikling kan utløses med budsjettøkninger fra sektordepartementene.

Bente Træen, professor i helsepsykologi, Universitetet i Tromsø

(Foto: TROND ISAKSEN)

Jeg håper at en ny regjering vil vurdere kvalitetsreformen og hvilke konsekvenser den får for forskere, studenter og samfunnet. Dernest ønsker jeg at en ny regjering vil prioritere forskning gjennom økt finansiering – også til grunnforskning.

Ole Gjølberg, instituttleder, Universitetet for miljø- og biovitenskap

(Foto: UMB/HÅKON SPARRE)

Mine forhåpninger er at man i
forskningspolitikken viderefører arbeidet med å løfte norsk forskning. I tillegg bør regjeringen stille strengere krav til vitenskapelig publisering og samtidig belønne vitenskapelig produktivitet. Det må kreves av forskningsmiljøene at vi i sterkere grad dokumenterer vår forskning, slik at de ulike miljøene kan evalueres og sammenliknes.

Odd Aksel Bergstad, seniorforsker, Havforskningsinstituttet

(Foto: MAR-ECO)

Et generelt håp er at norsk forskningsaktivitet og -kvalitet blir styrket, både gjennom økt ressurstilgang og sterkere internasjonalisering. En ny regjering bør tilstrebe en god balanse mellom primært nysgjerrighetsdrevet kunnskapsgenerering, og FoU som er mer umiddelbart nærings- eller forvaltningsrettet.

Iver B. Neumann, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

(Foto: UMB/HÅKON SPARRE)

Det viktigste er å bremse trenden i retning av å sette forskningen under stadig sterkere administrasjon innenfra og utenfra, og å få finansieringen opp på OECD-gjennomsnittet. Økningen i antall ansatte ved universitetene de siste årene har hovedsakelig kommet på administrativ side. Det økende antall kontrollstrukturer fører til et stadig økende tidspress på forskerne.

Suzanne Lacasse, adm.dir., Norges Geotekniske Institutt (NGI)

(Foto: NGI)

Forskningsmeldingen «Vilje til forskning» er et friskt pust med store ambisjoner om sterkere satsing på forskning. For de teknisk-industrielle forskningsinstituttene gir meldingen en realistisk beskrivelse av deres rolle og muligheter. Historien forteller oss at det er lett for politikerne å prioritere bort forskningsmidler i forhold til andre mer «populære» temaer. Håpet er derfor at politikerne virkelig gjennomfører en skikkelig satsing denne gangen.