Høyskolene er viktige i det nasjonale forskningssystemet
Kari Kveseth, Direktør, Strategi Norges forskningsråd
Det er sentrale problemstillinger som reises i innlegget fra de høyskoleansatte i Telemark. Forskningsrådet mener at det er ønskelig å styrke forskningen ved de statlige høgskolene. Dette må skje som en særskilt innsats utover det dagens grunnforskningsbudsjetter gir anledning til. I disse dager retter Forskningsrådet en henvendelse til KUF om dette, som langt på vei støtter synspunktene i innlegget.
Det er et uutløst forskningspotensial innenfor høyskolene, som det er viktig å utløse i forhold til utfordringer vi står overfor i Norge.
Dette kan gjelde deler av grunnforskningen, men ikke minst gjelder det en kvalitativ heving av profesjonsutdanningene og innenfor det regionale innovasjonssystemet. Det er Forskningsrådets syn at det er den enkelte høyskoles særskilte oppgaver i Norgesnettet som må legges til grunn for en opptrapping av forskning i høgskolesektoren, og det må være flere departementer (KUF, NHD, KRD, SHD og BFD) som finansielt står bak en slik opptrappingsplan.
Undervisningsfunksjoner
Norgesnettet slik det i dag fremstår, er i hovedsak utviklet for tildeling av undervisningsfunksjoner i høyskolesystemet. Knutepunktfunksjonene i nettet er lite retningsgivende for prioritering av forskningsmidler og for samarbeid mellom høyskolene og universitetene. Kriterier for å se utdannings- og forskningsdimensjonen samlet, og de ulike institusjonenes rolle i Norgesnettet, må være en forutsetning for å kunne realisere den foreslåtte opptrappingsplanen.
Norgesnettrådet og Forskningsrådet bør sammen avklare de forskningspolitiske konsekvensene av tildelte knutepunktansvar og andre nasjonale oppgaver i Norgesnettet. Økte ressurser bør benyttes konsentrert til de miljøene som gjennom åpen konkurranse bedømmes å ha de beste forutsetninger for å lykkes.
En forutsetning for å lykkes i en slik opptrapping er at det samlede UoH-miljøet samarbeider ut fra nasjonalt ansvar, faglig styrke og egenart. I tillegg må rammebetingelsene for et styrket samarbeid mellom de statlige høyskolene og de regionale stiftelsene endres slik at disse samlet står fram som et effektivt system for regional innovasjon.
Mjøs-utvalget har sett på dette i sin første rapport, som nå er til høring. Resultatet av denne høringsrunden må bli at en samlet profilering av kunnskapssystemet i regionene er mulig, og at avtaleverket setter fokus på hva man ønsker å få til, ikke endeløse diskusjoner om avregninger mellom institusjoner som i utgangspunktet har felles interesser.