(Foto: ARKIVFOTO – FOTOSEKSJONEN UIB)

Vitenskapssamfunnet er glad i ærespriser. I Norden har vi nobelpriser i medisin, fysikk og kjemi, og en assosiert pris i økonomi, og fra i fjor av har Det Norske Vitenskaps-Akademi delt ut en tilsvarende pris i matematikk, Abelprisen. Den 3. desember får prisfloraen nok et tilskudd. Da utdeles Holbergs minnepris for fremragende forskning i humaniora, teologi, juss og samfunnsvitenskap, og Nils Klimprisen til fremragende yngre forskere innen samme fag. Holbergs minnepris er på 4,5 millioner kroner, Nils Klimprisen på 250 000 kroner.

Nå kan man spørre om ikke tiden er i ferd med å løpe fra denne type faglige helgenkåringer. Det er imidlertid et ubestridelig faktum at slike pristildelinger kan være viktig for de berørte fagenes anseelse, og for rekrutteringen til dem. Det er her et poeng at de fagene som nå har fått sin egen pris ved Holbergprisen, i påfallende grad har ligget i skyggen av særlig naturvitenskap og medisin, både i allmennhetens interesse og i forskningspolitisk sammenheng. Juss og teologi blir knapt nok oppfattet som vitenskap, og humaniora og samfunnsvitenskap blir til dels ansett som litt luksuspregede øvelser som har en tendens til å gi usikre svar på spørsmål som de færreste anser det som verdt å stille. Det er tale om fag som ennå ikke har kommet seg etter stormløpet fra den logiske positivismens metodiske imperialisme.

Nå kan man spørre om ikke tiden er i ferd med å løpe fra denne type faglige helgenkåringer.

I dag er det bred forståelse for at tiden har løpt fra denne formen for vitenskapelig reduksjonisme. Et metodesyn som avgrenser vitenskapsbegrepet til det målbare eller logisk deduserbare, er uegnet til å uttrykke og utvikle en helhetlig forståelse av den komplekse formen for menneskelig samhandling som utgjør et samfunn.

Det bidrar også til å skyve viktige problemstillinger og erkjennelsesområder ut av fokus i kulturfagene. Metodesynet har til dels bestemt forskningstemaet, og kulturfagene er blitt betraktet som litt sære utvekster på en helhet av ellers instrumentalistisk og empiristisk orienterte vitenskaper.

I siste del av 1900 – tallet har imidlertid kulturvitenskapene kommet tilbake med fornyet styrke. Vi ser tendenser i retning av et vitenskapssyn hvor samspill av virkningsmekanismer innen en kompleks meningsmessig og empirisk helhet i stigende grad blir tema og referanseramme for enkeltfagene. Juss, teologi, samfunnsvitenskap og humaniora handler alle i betydelig grad om samhandling mellom mennesker når det gjelder meningsdannelse og forståelse. Forsøk på å dele opp slik samhandling og menneskelig bevissthet i avgrensede, iakttakbare fenomener vil i mange sammenhenger gi oss ufullstendig og inadekvat kunnskap.

I denne situasjonen er det grunnleggende viktig å formidle kunnskap om og forståelse av disse fagenes egenart og betydning. Holbergprisens og Nils Klimprisens formål er i første rekke å bidra til dette. Ved å belønne fremragende forskere på denne måten, håper vi å øke fagenes prestisje både ved institusjonene, på politiske beslutningsarenaer og i allmennheten. Gjennom et særskilt prosjekt rettet mot den videregående skole vil vi samtidig søke å øke interessen for disse fagene også blant unge. Det er både for at de skal oppfatte dette som en viktig del av samfunnets kunnskapsbase, og for å rekruttere nye talenter til forskningen.

Kulturfag handler i siste instans om vår selvforståelse. Vil vi ha et godt samfunn som er i stand til å utvikle seg i og tilpasse seg til en stadig mer kompleks global virkelighet, må vi vite hvem vi er, hvor vi kommer fra, hva vi tror på, hvordan vi tenker, og hvordan vi styrer og organiserer vår egen og hverandres virksomhet.

Juss og teologi blir knapt nok oppfattet som vitenskap, og humaniora og samfunnsvitenskap blir til dels ansett som litt luksuspregede øvelser.

Ingeniørkunst, medisinske teknikker og industriell kunnskap kan vi i verste fall kjøpe fra andre land. Innsikt i egen kultur og forståelse av hvordan vi kan/bør samhandle, kan vi bare få hvis vi kan trekke på en integrert forståelse av vårt eget samfunn. Uten en slik innsikt vil vi ikke kunne møte det 21. århundres formidable utfordringer vedrørende hvordan vi organiserer vårt samfunn. For ikke å si utfordringene fra et komplekst verdenssamfunn som kommer stadig nærmere.

Jan Fridthjof Bernt er tilknyttet det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og styreleder for Ludvig Holbergs minnefond.

Internett: www.holberg.uib.no