FRYS: Slik så reklamen for seg at husmoren skulle fylle dypfryseren med ferdigvarer. (Foto: RUDE/OSLO MUSEUM)

Med midler fra Fri prosjektstøtte (FRIPRO, se Et løft som monner) har en gruppe teknologihistorikere ved NTNU brukt noe så anonymt, vanlig, kjedelig og utbredt som hjemmefryseren til å studere norsk samfunnsendring i etterkrigstiden.

Amerikanere benyttet fryseboksen til ferdigmat, vi benyttet den til selvbergingshushold.

I prosjektet «Icing the Norwegian Nation» har forskerne undersøkt hvordan nedfrysing som konserveringsteknologi ble innført i Norge, hvilke aktører som var viktige, og hvilke konsekvenser dypfrysingen fikk i et større kulturelt perspektiv.

– Selv om dypfrysingsteknologien var et amerikansk fenomen, ser vi at den i likhet med mye annet vi importerte fra USA, ble brukt på en typisk norsk måte. Amerikanere benyttet fryseboksen til ferdigmat, vi benyttet den til selvbergingshushold og gjør det i stor grad fortsatt. Både dypfrysingskulturen, bilkulturen og TV-kulturen har her i landet fått et tydelig norsk preg, forteller professor og prosjektleder Per Østby.

Nye matvaner

Da frossenfisken ble etablert som produkt i butikkene, hadde det også sammenheng med oppbyggingen av en norsk havgående fiskeflåte. Vi fikk digre trålerfartøyer og store frossenmatanlegg langs kysten. Fisk gikk fra å være noe som måtte spises ferskt nær kysten eller nedsaltet, til å bli et tilgjengelig produkt for alle og enhver over hele landet.

Dette fikk igjen konsekvenser for folk i Kyst-Norge. Tusener av fiskebønder på Vestlandet og i Nord-Norge ble nå heltidsfiskere. Frossenfisken ga også mange nye arbeidsplasser på land.

Kostholdsmessig betydde fryseboksen en forandring til det bedre for svært mange. Saltet, røkt og tørket fisk ble gradvis erstattet av frossenfisk. Fisk ble også tilgjengelig for mange flere, året rundt.

De første fryseanleggene i Norge var utpreget sosialdemokratiske.

Dagens trend: fra frys til kjøl

De første fryseanleggene i Norge var utpreget sosialdemokratiske. Før folk fikk frysere hjemme, var det nemlig i borettslagskjellere og i egne fryseavdelinger i meierier og butikker at folk fikk adgang til frysebokser. I 1962 tok salget av hjemmefrysere av. Allerede i 1965 eide 250 000 norske husholdninger en egen hjemmefryser. Det var avbetaling som banet veien for både TV-apparater og dypfrysere i private hjem.

I dag er trenden i ferd med å endre seg.

– Frysekjeden fra industri til butikk og videre til hjemmene som vi har hatt i 40 år, er nå i ferd med å bli erstattet av en kjølekjede. I dag vil vi ha ferskere varer. Fryseboksene våre blir mindre, mens kjøleskapene våre vokser, sier Østby.