Stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo tar imot 19-årige Kristian Hesselberg og ønsker ham velkommen inn i «storfamilien», som holder til ved campusens minste institutt. – Her har vi ansvaret for alt, unntatt vår egen klode, sier forskeren og tar den nysgjerrige ungdommen med inn i kaoset. Ombygging skjer denne sommeren ved det beskjedne bygget som Norges første astrofysiker, Svein Rosseland, fikk bygd i 1934. Den gang verdens første institutt for teoretisk astrofysikk og en noe dristig satsing. I dag leverandør av forskning i verdensklasse.

Hesselberg er en av prisvinnerne fra Konkurransen Unge Forskere. Oppgaven hans, som er et grundig religionshistorisk arbeid om tidlig kristen utvikling, ble belønnet med en 2. plass i Humanistisk klasse ved årets konkurranse. I tillegg fikk han Forskningsrådets spesialpris «En drømmedag med en forsker». På sin drømmedag valgte ikke Hesselberg et møte med en religionshistoriker, men heller en annen forsker som kan gi svar på store spørsmål – nemlig en astrofysiker.

For Røed Ødegaard er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom religion og astrofysikk. – Mange tror at universet startet med en stor eksplosjon, «Big Bang». Både tid og rom ble skapt i det øyeblikket. Ingenting eksisterte før den tid. Det er ikke vanskelig å få en gudsånd inn i denne teorien, mener forskeren, som synes at astrofysikken er et godt redskap for å forstå verdens tilblivelse .

Mellom himmel og jord

«Det er mer mellom himmel og jord enn mange andre steder,» sa Tor Bringsværd en gang, og det kan den entusiastiske lederen av Norsk Astronomisk Selskap fortelle prisvinneren mye om. Selv interesserer Røed Ødegaard seg for det meste av dette, men helt spesielt for fenomenet gammaglimt, eller «Guds fyrverkeri» som det også er blitt kalt. – Dette er stjerneeksplosjoner av ufattelige dimensjoner, ja faktisk de mest voldsomme hendelsene i universet. Slike utbrudd finner ofte sted i universets fjerne avkroker, men kan også forekomme i vår egen galakse. Da vil de være en potensiell fare for livet på jorden, forteller han. Norsk forskning gjør det mulig å varsle farlige eksplosjoner i vår egen galakse. Ved hjelp av tungregning har Røed Ødegaard og hans kolleger mulighet for å forstå hva som skjer med de farlige stjernene som eksploderer.

Ja, til tross for dette instituttets beskjedne størrelse er det ikke ubetydelig det forskerne her bidrar med i verdenssammenheng. Den største forskningsgruppen ved instituttet studerer sol- og stjernefysikk, og er tungt inne i prosjekter i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Forskere ved instituttet har også vært med på å bygge opp solobservasjonssatellitten SOHO, som for øvrig også har norsk nestleder. Mye av utstyret på satellitten er også utviklet på instituttet.

Svar på store spørsmål

Kristian Hesselberg har ikke bestemt seg for å studere astrofysikk. Men han er nysgjerrig på faget, og holder alle muligheter åpne. Med ett år i kongens klær foran seg, får han mye tid til å tenke over fremtidig yrkesvalg. Det eneste han vet, er at han vil være «der det skjer». – Ambisjonen er å være der hvor det skjer rask utvikling i samfunnet. Utforskningen av rommet hadde det vært spennende å ta del i, mener han.

Røed Ødegaard ønsker ham hjertelig velkommen. – Unge mennesker som begynner å studere her i dag, vil ha helt fantastiske muligheter. Det kommer til å skje en revolusjon innen romfart de neste årene, og mulighetene for å være med på å utforske rommet er store. Blant annet vil nanoteknologien, som gir oss superlette og supersterke materialer, revolusjonere romfarten, tror Røed Ødegaard.

– Instrumentene som utvikles både i rommet og på bakken, vil kunne gi oss svar på de virkelig store spørsmålene: Hvordan oppstod universet? Finnes det liv på andre planeter? Hva vil skje i fremtiden? Dessuten er teknologiutviklingen i kjølvannet av romfartsforskningen enormt viktig. Ufattelig mye teknologi som brukes i blant annet medisinsk utstyr og mobiltelefoni, er et direkte resultat av romforskningen, forteller han.

Veksten i norsk romforskning har vært opp mot 15 prosent hvert år siden begynnelsen av 90-tallet. Målt per capita er Norge i dag verdens tredje største romnasjon. Kanskje vil Kristian Hesselberg være med på å få oss enda høyere opp på rankinglisten?