Fra innovativ idé til innovative sentre
Ideen med SFI-ordningen er å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som samarbeider tett med tunge innovasjonsmiljøer. Det skal blant annet bidra til styrket konkurransekraft i næringslivet.
BLANT DE FÅ: Å bli utpekt til et Senter for forskningsdrevet innovasjon betyr å ha sluppet gjennom et trangt nåløye. Søkerne ble svært strengt bedømt med hensyn på vitenskapelig kvalitet og innovasjonspotensial.
Etter at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) viste seg som en formidabel suksess, startet drøftingene i Forskningsrådet om en tilsvarende, innovasjonsrettet ordning.
Dag Kavlie (Foto: ELISABETH SALVESEN)
– Internasjonale erfaringer viste at sentre hvor forskningsmiljøer og bedrifter samarbeider, gir et slagkraftig virkemiddel for å fremme innovasjon. Det kritiske spørsmålet var om Norge hadde mange nok bedrifter som var motivert for å gå inn som partnere i langsiktig forskning, forteller spesialrådgiver Dag Kavlie i Forskningsrådet. Han er prosjektleder for SFI-ordningen.
– Men allerede på de første orienteringsmøtene så vi at interessen var stor. Da søknadsfristen utløp, var det kommet inn 58 søknader, langt flere enn de fleste hadde regnet med, forteller han.
Stort potensial
Størstedelen av søknadene lå på et svært høyt nivå forskningsmessig. Det var vurderingen til både de internasjonale fagekspertene som ble trukket inn i søknadsbehandlingen, og til den vitenskapelige komiteen som ble etablert her hjemme for vurdering av SFI-søknadene. Også potensialet for innovasjon og verdiskaping ble vurdert til å ligge høyt for størstedelen av søkerne. Disse egenskapene ble bedømt av tre for skjellige næringspaneler.
– Det var derfor langt flere enn de 14 sentrene som til slutt ble valgt ut, som var godt kvalifisert for å etablere et SFI-senter, understreker Kavlie.
Internasjonalt nivå
Ragnhild Solheim (Foto: YVONNE HOLT)
– Vi mener at samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv er det beste utgangspunktet for å utvikle dynamiske og konkurransedyktige forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge, sier Ragnhild Solheim, direktør i Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet. – SFI-sentrene skal fremme utvikling av miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten, og som inngår i sterke internasjonale nettverk.
Det kritiske spørsmålet var om Norge hadde mange nok bedrifter som var motivert.
Sentrene som er valgt, er blant de beste miljøene i landet, og de skal være en katalysator for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter. De skal være eksempler på at slikt samarbeid gir stor tilgang på problemstillinger som bare kan løses ved hjelp av ny kunnskap. Sentrene vil også være viktige aktører i en kontinuerlig nyttiggjøring av den kunnskapen som tas fram, understreker Solheim.
En merkedag
Arvid Hallén (Foto: EVA BR&Aelig;ND)
Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet kaller dagen da sentrene ble utpekt for en merkedag i norsk forskning. – SFI-ordningen var en viktig tilføyelse til vårt virkemiddelsystem overfor næringslivet. Nå dekker vi hele bredden fra utviklingsaktiviteter i bedriftene til målrettet satsing på grunnleggende toppforskning som skjer i samarbeid mellom de beste forskningsmiljøene og de mest nyskapende bedriftene.
Vi har store forventninger til at SFI-ordningen vil forandre det norske forskningslandskapet.
– Søknadene vi mottok, viser at våre beste miljøer holder svært høy kvalitet, og at det er gode relasjoner til sterke og nyskapende bedrifter. Derfor har vi store forventninger til at SFI-ordningen vil forandre det norske forskningslandskapet, sier Hallén.
Dette er Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Vertsinstitusjonen kan være et forskningsinstitutt, et universitet, en høyskole eller en forskningstung bedrift. Vertsinstitusjonen skal ha markert seg sterkt innenfor de fagfeltene eller næringsområdene senteret vil rette sin forskningsaktivitet mot. Søknaden skal være forankret hos institusjonens ledelse og ha vedlagt intensjonserklæringer fra brukerpartnere (som kan være bedrifter eller offentlige foretak) og eventuelle andre forskningsinstitusjoner som vil være med som langsiktige samarbeidspartnere. Partnerne må bidra med egeninnsats, infrastruktur eller finansiering.
Veien fram til SFI
2002/2003: Drøfting av ideen om et nytt virkemiddel for å støtte langsiktig innovasjonsrettet forskning
Våren 2004: Konseptet utredes, Technopolis leverer rapport om kompetansesentre internasjonalt
Høsten 2004: Utredning om en norsk SFI-ordning drøftes med forskningsmiljøer, næringsliv og departementer
Des. 2004: Forskningsrådet sender forslag om å etablere SFI-sentre som innspill til arbeidet med en ny forskningsmelding
Mars 2005: Forskningsmeldingen kommer, og er positiv til en SFI-ordning
Våren 2005: SFI-ordningen beskrives i detalj, og utlysningsdokumenter utformes
1. des. 2005: Søknadsfrist – Forskningsrådet mottar 58 søknader
16. juni 2006: Kunnskapsminister Øystein Djupedal kunngjør de 14 søkerne som inviteres til å etablere et SFI
Høsten 2006: Konsortieavtaler mellom SFI-partnere utformes og kontrakter undertegnes, med forbehold om ESA-godkjenning
2007: Oppstart av SFI-sentrene