Jostein Mykletun (Foto: Mona Gravningen Rygh)

Det låter kanskje bedre på fransk – men vi skjønner meningen. Det er tale om et omfattende, felles forskningsløft i regi av EU, som fra og med i høst innbefatter tilnærmet hele Europa. Mens det i EUs 4. rammeprogram for forskning (1995–98) var 20 medvirkende land, inkludert Norge, er tallet økt til 31 land i 5. rammeprogram (1999–2002). Utvidelsen, som har skjedd med rekordfart, betyr at reformlandene i Sentral- og Øst-Europa er blitt fullverdige medlemmer av EUs store og ambisiøse satsing på felleseuropeisk forskning og teknologi.

Utviklingen er ikke til å ta feil av. Det utvidede forsknings-Europa har tatt et stort skritt videre, ved at institusjonelle rammer, operasjonelle kriterier og økonomiske arbeidsbetingelser er blitt omforent under en felles EU-paraply. Et samlet forskningsbudsjett på 130 milliarder kroner er stilt til rådighet for den inneværende fireårsperioden. Beløpet tilsvarer fem prosent av EUs totalbudsjett, bare landbruket og strukturfondet er større. Hovedmålsettingen er å fremme praktisk anvendelig, problemløsende forskning, med eksplisitt relevans til definerte hovedutfordringer for det europeiske fellesskap de kommende årene. Relevanskriteriet er i 5. rammeprogram blitt meget fremtredende, uten at kvalitetskriteriet er blitt mindre viktig enn i tidligere rammeprogrammer.

En kjent norsk politiker uttalte for noen år siden at "det er typisk norsk å være god". Det er ikke uten videre slik at denne iakttagelsen har allmenn utbredelse i Brussel.

En kjent norsk politiker uttalte for noen år siden at "det er typisk norsk å være god". Det er ikke uten videre slik at denne iakttakelsen har allmenn utbredelse i Brussel. Så langt i 5. rammeprogram er drøyt 10 000 prosjektforslag blitt vurdert av de faglig meget sterke ekspertpanelene. Den norske "uttellingen" til nå er omtrent på linje med vår kontingentandel, men heller ikke mer. Det er positivt å kunne registrere at norske miljøer gjør det meget godt på flere felt, særlig innen klima, miljø, marin sektor og deler av energi- og materialforskningen. På andre felter, som deler av samfunnsforskningen, den medisinske forskningen og IT-relatert forskning er derimot uttellingen ikke så god. Norsk forskning har fortsatt mye å hente i rammeprogrammet, bl.a. sett i forhold til hovedbildet hvor små land ofte oppnår bedre uttelling relativt sett enn store land. Eksempelvis får Tyskland tilbake ca. 20 prosent av de bevilgede midlene, mens landet betaler hele 30 prosent av rammeprogrammets totalbudsjett.

Et utadvendt, aktivt og målrettet engasjement fra alle sentrale deler av norsk forskning vil kunne bære frukter langt utover vår 1,8 prosents andel av rammeprogrammets budsjett.

Det er instituttsektoren som er sterkest markert i Norges "deltakerprofil", fulgt av deler av universitetssektoren. Kanskje ikke så overraskende er norske industriforetak, særlig små og mellomstore bedrifter, relativt fraværende. Forskningsmeldingen tilkjennegir behovet for en bedring her, bl.a. sett i forhold til hovedinnretningen i 5. rammeprogram. Samtidig rommer meldingen en forventning om at næringslivet i vesentlig grad skal bidra til å innfri målet om at Norge i løpet av de neste fem år skal være på linje med det gjennomsnittlige OECD-nivået for samlet FoU-satsing. Dette er en meget krevende målsetting, som nylig beskrevet i Aftenposten av Øivind Lund, konsernsjef i ABB, Norges største teknologibedrift. I den grad deltakelsen fra norsk industri og annet næringsliv i EUs forskningsvirksomhet er en relevant indikator, synes det å være behov for en langt mer offensiv tilnærming. Det er å håpe at Hervik-utvalget i sin innstilling til våren også vil fremme forslag som kan bidra til økt Europa-orientert FoU-satsing fra industriens side.

Tilbake til det nye Europa-bildet, hvor ikke-medlemsland står i kø for å få maksimalt ut av de samarbeidsmekanismer som EUs rammeprogram tilbyr. Tempoet, dynamikken og omfanget i forskningssamarbeidet er grensesprengende, både geopolitisk og forskningspolitisk. EU-kommisjonen tar mål av seg å utmeisle en mye mer helhetlig og politikkrelevant kunnskapsagenda for hele Europa – "a common European research space". Som fullverdig medlem av EUs 5. rammeprogram har vi flere muligheter til å påvirke innhold og retning på denne agendaen. Et utadvendt, aktivt og målrettet engasjement fra alle sentrale deler av norsk forskning vil kunne bære frukter langt utover vår 1,8 prosents andel av rammeprogrammets budsjett. Utfordringen er å påvirke utviklingen, og bli en del av det beste i den all-europeiske forskningen.

 Forfatteren er forskningsråd ved Norges faste EU-delegasjon i Brussel.