POLART: Artikkelforfatteren under Midterhukfjellet på Svalbard. (Foto: ARNHILD NESS)

Så har vi endelig avsluttet Det internasjonale polaråret (IPY). To år etter at programmet tok slutt, presenterte prosjektlederne resultatene av sitt arbeid i en løftet atmosfære under en konferanse i Tromsø. Vi som var til stede, var skjønt enige om at IPY har vært et fantastisk forskningsprogram som har gitt polarforskningen et solid løft.

Det er flere sider av IPY-programmet som har bidratt til suksessen: For det første var det et bredt anlagt forskningsprogram som var godt finansiert og med friske midler. For det andre var det lagt inn insentiver som stimulerte til samarbeid, internasjonal profil og tilgjengeliggjøring av innsamlede data. For det tredje lå Forskningsrådets rutiner for kvalitetssikring i bunn. Konkurransearenaene var åpne.

Det er interessant å se hvordan Forskningsrådet kan oppdra forskningsmiljøer til ønsket adferd gjennom måten programmer lyses ut på.

Det er interessant å se hvordan Forskningsrådet kan oppdra forskningsmiljøer til ønsket adferd gjennom måten programmer lyses ut på. Forskere søker samarbeidspartnere og gjør sine data tilgjengelig hvis de skjønner at det må til for å få penger. Vanskeligere er det ikke.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har fått et kraftig løft som følge av IPY. Her ble det utlyst forskningsmidler innenfor våre kjerneområder, både faglig og geografisk, som forskerne satset alt på å vinne sin del av. Programmet lå også godt til rette for UNIS' operasjonsform. Som universitetenes polare forlengelse er UNIS skapt for å være en samarbeidsarena. Statistikken viser at den eksternfinansierte forskningsporteføljen ved UNIS er firedoblet siden 2006. Jeg tør påstå at uten IPY hadde vi ikke vært der vi er i dag.

Vi ser også en effekt med hensyn til studentene. IPY og oppmerksomheten rundt har løftet interessen for å studere på Svalbard. Det er blitt tøft å reise til UNIS. Longyearbyen konkurrerer godt med Bali og andre eksotiske reisemål. I den andre enden kommer det ut en ny generasjon arktiske eksperter som vil stå sentralt i den fremtidige utforskingen og utviklingen av polområdene. Og gruppen er internasjonal, i 2010 hadde vi studenter fra 32 land.

Etter IPY?

Hva skjer så i fortsettelsen? Forskningsrådet har opprettet et post-IPY-program med rundt regnet 40 millioner kroner per år. Det er bra. Nasjonalkomiteen for polarforskning (hvor jeg sitter) har sagt at dette må være et synlig og selvstendig program, slik at fanen for polarforskning fortsatt holdes høyt.

Det verserte et forslag om å la midlene forvaltes av andre programmer. Da ville man mistet den synligheten som en nasjon med ambisjon om å være ledende innenfor polarforskning trenger. Norge som polarnasjon må ta vare på sine fortrinn.

Jeg skulle gjerne sett at departementer som bygger videre på IPY, fortsatt kanaliserte midlene gjennom Forskningsrådet, heller enn å oppkaste seg til å være forskningsråd selv. Det er prisverdig at de tar utfordringen og prioriterer polarforskning, men satsingen ville blitt tyngre og kvaliteten bedre ivaretatt om Forskningsrådets åpne arenaer for konkurranse og kvalitetssikring ble videreført. I stedet stykkes en stor del av forskningsmidlene nå opp i avgrensede satsinger i regi av departementenes egne institusjoner.

Det nedskalerte post-IPY-programmet møter også et annet problem, nemlig forholdet til nyetablerte tidsserier, nye forskningsområder og uteksaminerte stipendiater. Hvem skal ha ansvar for at tidsseriene videreføres? Og hvor skal de mange doktorandene som ble utdannet under IPY, bruke kompetansen de har opparbeidet seg? En kan ikke forvente at enhver satsing skal vare evig, men det ligger noen verdier her som bør forvaltes på en fornuftig måte.

Tidsserier bør antakelig finne en annen form for finansiering enn tradisjonelle forskningsprogrammer. Her gjenstår et stykke strategisk arbeid.

Teknologisk forskning var i liten grad inkludert i IPY. Romfysikk likeså. Det må vi rette på i neste omgang. Nasjonalkomiteen har nedsatt et utvalg som skal se på koblingen mellom næringsliv og polarforskning. Jeg har tro på at det skal gi gode resultater, i en tid hvor økonomiske og politiske interesser ubønnhørlig trekker nordover. Interessene bør være sammenfallende, om vi klarer å skape de riktige møteplassene.

IPY var et forbilledlig forskningsprogram som vi har mye å lære av. Mine ankepunkter over gjelder ikke programmet, men hvordan vi innretter oss i fortsettelsen. Takk til Forskningsrådets mange dyktige medarbeidere, som trakklasset på vegne av oss alle!

Gunnar Sand er adm. dir. for Universitetssenteret på Svalbard