Forskning nr. 5/00 gjengir en samtale med ernæringsfysiolog Christine Helle, rådgiver for norske toppidrettsutøvere. Hvis intervjuet gjengis korrekt, er det grunn til å reagere. Mye av det Helle bringer til torgs, gjenspeiler tankegods fra etablerte ernæringskretser om at et vanlig norsk kosthold er bra nok for alle, også toppidrettsutøvere. De trenger ingen kosttilskudd, i hvert fall ikke store doser, men skal innta mest mulig karbohydrater og lite fett og protein. En rekke vitenskapelige studier demonstrerer at slike anbefalinger kan være tvilsomme.

Helle påstår at bruk av kosttilskudd "er uheldig fordi vi vet at tilførsel og opptak av næringsstoffer fra kosttilskudd ikke er like god som fra matvarer". Dette er ikke et relevant argument for å advare mot kosttilskudd; det er dessuten feil at næringsopptak fra kosttilskudd er dårligere enn fra mat. Selen fra fisk har lav biotilgjengelighet, men 75–97 prosent av selen opptas bundet til metionin og ca. 90 prosent som selenat; folsyre opptas lettere fra piller enn fra mange grønnsaker, og kalsium opptas bedre bundet til visse aminosyrer enn fra melk.

Kosttilskudd kan gi mindre opptak av mineraler enn fra mat, slik som for eksempel kalsium bundet til karbonat, men inntaket blir større enn om man ikke bruker det. En rekke studier viser signifikant bedre ytelse i utholdenhet, styrke og konsentrasjonsevne ved inntak av kosttilskudd. Fysiologisk gunstige virkninger av ginseng, kreatin, glutamin, pyruvat og gingko biloba er for eksempel påvist. Inntak av store doser antioksidanter som vitamin C og E kan bidra til mindre skader forårsaket av frie radikaler, gi raskere restitusjon etter trening og bedre immuniteten.

Helle anbefaler idrettsutøvere å spise mer karbohydrat. Vitenskapelige studier viser imidlertid at dette ikke alltid er gunstig for ytelsen. Forsøk med toppidrettsutøvere under submaksimal belastning har vist at et relativt høyt fettinntak (30–40 prosent av total energi) gir mange bedre utholdenhet enn ved et fettinntak på 20 prosent eller mindre. Helles anbefalte mellommåltider av "baguetter og gulrotkake" kan føre til så sterke svingninger i blodsukkeret at prestasjonsnivået reduseres. Inntak av karbohydrater med høy glykemisk indeks, som sukker eller hvitt brød, kan redusere immuniteten ved å lamme leukocyttene, generere frie radikaler i plasma og ødelegge vitamin E, en viktig antioksidant. Lettopptakelige karbohydrater bidrar til å gjøre idrettsutøvere mer infeksjonsutsatt og reduserer muligheten for kontinuerlig trening.

Helle overser at kostholdet bør tilpasses hver enkelt toppidrettsutøvers metabolisme. Noen responderer godt på kosttilskudd som andre ikke har nytte av; noen øker ytelsen med et kosthold med en høy andel protein og fett, mens andre fungerer bedre med mer karbohydrat. Det vil være forskjeller mellom idrettsgrener (utholdenhet, styrke og spenst, lagspill), men også mellom de enkelte utøverne innenfor hver idrettsgren. Nyere forskning tyder på at det er lite å hente ved ensidig karbohydratinntak. En eskimodiett er neppe ideell for mange (70–75 prosent fett, 20–25 prosent protein og under 5 prosent karbohydrat), men toppidrettsutøvere flest kan trolig tjene på å øke inntaket av (flerumettet) fett og protein på bekostning av karbohydrat. I dag finnes det teknikker for å bestemme optimal fordeling av energibærere, dvs. hvor mye karbohydrat, protein og fett hver enkelt bør innta for maksimal ytelse. Disse bør tas i bruk.

Istedenfor å advare toppidrettsutøvere mot å bruke kosttilskudd, burde Toppidrettssenteret knytte til seg fagfolk som har erfaringer med høydoserte tilskudd, slik at utøverne kan få gode råd om hva de bør bruke og når. Myndighetene bør liberalisere regelverket for salg av kosttilskudd i Norge, slik at norske utøvere slipper å kjøpe kosttilskudd i utlandet, med den påviste risikoen som foreligger for å få i seg uønskede virkestoffer.

Undertegnede bidrar gjerne med referanser.