Bladet Forskning

Forskningen må vise vei

Hvor farlige er miljøgiftene som omgir oss? Hvilken risiko innebærer radioaktiv stråling? Usikkerheten i miljø- og utviklingsspørsmål må tydeliggjøres og håndteres bedre - både av forskere, forvaltning og mediene, påpeker fagpanel.

Skrevet av: gisle aschim

– Forskning begrenser usikkerhet, men å fjerne den helt er vanskelig. Forskerne må bli bedre til å formidle usikre resultater, og til å tydeliggjøre risiko, sier professor Ulf Lie, som har ledet fagpanelet. Panelet har utarbeidet en rapport på bakgrunn av Forskningsrådets konferanse "Bærekraftig utvikling. Forskningens rolle som premissleverandør" i november i fjor. – Det ligger usikkerhetsfaktorer både i naturen selv og i samfunnsaktørenes handlinger. En viktig utfordring for forskningen er å kvantifisere sannsynligheten for ulike handlingsforløp, sier Lie, som mener det er et paradoks at institusjoner som Forskningsrådet og andre statlige etater har vanskelig for å håndtere denne usikkerheten.

Tverrfaglig forskning

Samhandling er et gjennomgripende tema i panelets anbefalinger. De etterlyser bedre vilkår for tverrfaglig samarbeid, og en bedre koordinering mellom de ulike delene av forvaltningen på miljø- og utviklingsfeltet. Panelets deltakere anbefaler at Forskningsrådet oppretter et behandlingsorgan for tverrfaglige forskningsprosjekter, og at forskningsmiljøene gjør det lettere å arbeide på tvers av tradisjonelle fagskiller.

I tillegg anbefaler panelet å opprette kontrollmekanismer som kan trekke forvaltningsorganer til ansvar for sine handlinger. Lie påpeker at politikere og forvaltning unnlater å ta viktige avgjørelser der hvor beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. Et system for miljørevisjon vil kunne vurdere om statlige organer har unnlatt å handle til offentlighetens beste.

Viktige utfordringer

Direktør Karin Refsnes i Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet understreker at flere av de utfordringene som ligger i rapporten, vil bli grundig diskutert i løpet av våren. – Spesielt er vi opptatt av tverrfaglig forskning. Vi vil se på dette internt i Forskningsrådet, og vurdere hvordan vi kan forbedre våre rutiner slik at vi best mulig kan ivareta den tverrfaglige forskningen, understreker Refsnes.

Bærekraftig utvikling – prioriterte forskningsfelter

Forskningsrådet ønsket med denne fjerde nasjonale konferansen om bærekraftig utvikling å kaste lys over hvordan forskning kan være premissleverandør for å få til en bærekraftig utvikling, nasjonalt og internasjonalt. Et bredt sammensatt panel fikk tildelt et sett nøkkelspørsmål som de skulle få svar på i løpet av konferansen. De har nå sammenfattet det som kom fram under konferansen i en konferanserapport. Rapporten gir en stikkordsmessig prioritering av forskningsfelt innen bærekraftig utvikling, både innen grunnforskning og anvendt forskning. På disse områdene anbefaler panelet økt innsats:

  • Systemkritisk miljø- og utviklingsforskning
  • Fremtidsforskning og studier av langsiktige endringer
  • Sammenliknende utviklingsstudier mellom ulike land
  • Forbedring av offentlige virkemidler og styringssystemer
  • Fordelingsproblemer og befolkningsvekst
  • Økologisk økonomi
  • Industriell økologi
  • Bærekraftig produksjon og forbruk
  • Bedre rettslige mekanismer for miljøkontroll

Fagpanelet

Fagpanelet har bestått av disse personene:

  • Professor Ulf Lie, Universitetet i Bergen (leder)
  • Professor Hans Christian Bugge, Universitetet i Oslo
  • Styreleder Øystein Dahle, Den norske turistforening
  • Professor Thomas Hylland Eriksen, Universitetet i Oslo
  • Direktør Håvard Holm, Statens forurensningstilsyn
  • Direktør Tove Strand, NORAD
  • Assisterende fylkesmann Reidun Wallevik, Telemark

 

Skriv ut siden