Forskningen må vise vei
Hvor farlige er miljøgiftene som omgir oss? Hvilken risiko innebærer radioaktiv stråling? Usikkerheten i miljø- og utviklingsspørsmål må tydeliggjøres og håndteres bedre - både av forskere, forvaltning og mediene, påpeker fagpanel.
Forskning begrenser usikkerhet, men å fjerne den helt er vanskelig. Forskerne må bli bedre til å formidle usikre resultater, og til å tydeliggjøre risiko, sier professor Ulf Lie, som har ledet fagpanelet. Panelet har utarbeidet en rapport på bakgrunn av Forskningsrådets konferanse "Bærekraftig utvikling. Forskningens rolle som premissleverandør" i november i fjor. Det ligger usikkerhetsfaktorer både i naturen selv og i samfunnsaktørenes handlinger. En viktig utfordring for forskningen er å kvantifisere sannsynligheten for ulike handlingsforløp, sier Lie, som mener det er et paradoks at institusjoner som Forskningsrådet og andre statlige etater har vanskelig for å håndtere denne usikkerheten.
Tverrfaglig forskning
Samhandling er et gjennomgripende tema i panelets anbefalinger. De etterlyser bedre vilkår for tverrfaglig samarbeid, og en bedre koordinering mellom de ulike delene av forvaltningen på miljø- og utviklingsfeltet. Panelets deltakere anbefaler at Forskningsrådet oppretter et behandlingsorgan for tverrfaglige forskningsprosjekter, og at forskningsmiljøene gjør det lettere å arbeide på tvers av tradisjonelle fagskiller.
I tillegg anbefaler panelet å opprette kontrollmekanismer som kan trekke forvaltningsorganer til ansvar for sine handlinger. Lie påpeker at politikere og forvaltning unnlater å ta viktige avgjørelser der hvor beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. Et system for miljørevisjon vil kunne vurdere om statlige organer har unnlatt å handle til offentlighetens beste.
Viktige utfordringer
Direktør Karin Refsnes i Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet understreker at flere av de utfordringene som ligger i rapporten, vil bli grundig diskutert i løpet av våren. Spesielt er vi opptatt av tverrfaglig forskning. Vi vil se på dette internt i Forskningsrådet, og vurdere hvordan vi kan forbedre våre rutiner slik at vi best mulig kan ivareta den tverrfaglige forskningen, understreker Refsnes.
Bærekraftig utvikling prioriterte forskningsfelter
Forskningsrådet ønsket med denne fjerde nasjonale konferansen om bærekraftig utvikling å kaste lys over hvordan forskning kan være premissleverandør for å få til en bærekraftig utvikling, nasjonalt og internasjonalt. Et bredt sammensatt panel fikk tildelt et sett nøkkelspørsmål som de skulle få svar på i løpet av konferansen. De har nå sammenfattet det som kom fram under konferansen i en konferanserapport. Rapporten gir en stikkordsmessig prioritering av forskningsfelt innen bærekraftig utvikling, både innen grunnforskning og anvendt forskning. På disse områdene anbefaler panelet økt innsats:
- Systemkritisk miljø- og utviklingsforskning
- Fremtidsforskning og studier av langsiktige endringer
- Sammenliknende utviklingsstudier mellom ulike land
- Forbedring av offentlige virkemidler og styringssystemer
- Fordelingsproblemer og befolkningsvekst
- Økologisk økonomi
- Industriell økologi
- Bærekraftig produksjon og forbruk
- Bedre rettslige mekanismer for miljøkontroll
Fagpanelet
Fagpanelet har bestått av disse personene:
- Professor Ulf Lie, Universitetet i Bergen (leder)
- Professor Hans Christian Bugge, Universitetet i Oslo
- Styreleder Øystein Dahle, Den norske turistforening
- Professor Thomas Hylland Eriksen, Universitetet i Oslo
- Direktør Håvard Holm, Statens forurensningstilsyn
- Direktør Tove Strand, NORAD
- Assisterende fylkesmann Reidun Wallevik, Telemark