Det tok litt tid å få den på plass. Nå er den imidlertid allerede rukket å bli noen uker gammel, EØS-avtalen, som bl.a. har i seg den mest omfattende bilaterale samarbeidsavtalen som Norge noensinne har inngått på feltet forskning og teknologisk utvikling. Heldigvis ble både 1992 og 1993 benyttet aktivt som "innfasingsår", derfor kan en konstatere at FoU-delen av avtalen var operativ fra første dag.

Avtalen gir Norge adgang til deltakelse i EU's 3. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling for perioden 1991-94. Unntatt fra dette er imidlertid deltakelsen i den delen av programmet som omfatter FoU under EURATOM-traktaten, siden EØS-avtalen som sådan ikke er basert på denne traktaten. Av rammeprogrammets 15 særprogram, omfatter derfor avtalen 13, samt et tiltak for resultatspredning- og utnyttelse som i praksis er organisert som et særprogram.

Siden det bare var ett år igjen av dette rammeprogrammet da avtalen trådte i kraft, har innfasingen omfattet såvel ordninger for komitedeltakelse som retten til å sende inn prosjektforslag og delta i konkurransen om prosjektkontrakter.

Avtalen detaljregulerer samarbeidet. Jeg har derfor valgt å benytte spalteplassen denne gangen til å orientere om hva vi har oppnådd så langt, om rettigheter og forpliktelser, men først og fremst om de mulighetene som avtalen gir.

Prosjektkontrakter

I innfasingsperioden har norske bedrifter, institutter og institusjoner fått anledning til å konkurrere om forskningskontrakter innenfor de nevnte særprogrammene. Oversikten utarbeidet av EU-informasjonskontoret i Forskningsrådet viser at pr. 1.2.1994 er det

303 norske deltakere i til sammen 215 prosjekter. Deltakerne fordeler seg slik på de ulike sektorene: 148 frittstående institutter, 95 institutter ved universitetene og høyskolene, 50 bedrifter og 10 andre institusjoner og organisasjoner.

I tillegg er det 101 norske deltakere i 66 nettverksarrangementer, slik at det til sammen er 281 forskningskontrakter der en eller flere norske bedrifter eller institusjoner deltar. En del av institusjonene deltar i mange prosjekter.

Aktørene og prosjektene fordeler seg slik på særprogrammene:

Representasjon i komitéene

EU-kommisjonen administrerer forskningen. Hvert av særprogrammene følges av en komite der medlemslandene har representasjon fra forskningsansvarlig myndighet. EØS-avtalen gir Norge rett til å ha to representanter i disse komitéene på like linje med medlemslandene. Representantene er oppnevnt og Forskningsrådet har en av disse i hver komité. Den øvrige representasjonen er ivaretatt av de berørte sektordepartementene, ytre etat eller fagmiljø. På ad hoc basis kan Norge være ytterligere representert med eksperter, alt etter hvilke saker og forskningstemaer som er til behandling.

Det er også viktig at vi nå også er representert i Kommisjonens policy-komiteer; CREST (overordnede strategier), IRDAC (industri) og CODEST (U&H-sektor).

Den norske komité-representasjonen utgjør til sammen vel 30 personer. Dette er de viktigste kanalene for påvirkning, først og fremst når det gjelder å tilpasse nasjonale satsinger til, og ved prioriteringen av prosjekter. EØS-avtalen gir oss rett til å bidra til utformingen av EU's 4. rammeprogram, og komitérepresentasjonen gir oss anledning til å fremme våre syn i fora der både Kommisjonen og medlemslandene er tilstede.

Ekspertpanel

Den faglige vurderingen av forskningsprosjektene foretas av ekspertpanel. Dette er personer på høyt vitenskapelig nivå, fra U&H-sektoren, industrien og instituttene i medlemslandene, og nå også fra EFTA-landene. Kommisjonen har allerede iverksatt arbeide med å skaffe oversikt over aktuelle nordmenn til slike oppgaver, og en foreløpig oppgave over kandidater er oversendt. Vi vet at det er viktig å få nordmenn med i panelene, og vi vet at Kommisjonen regner med at Norge besitter ekspertise på flere av forskningsområdene. De personene som blir valgt gis faglig innflytelse og strategisk innsikt. En regner med at 10-15 nordmenn deltok i evalueringene i 1992 og 1993. Dette antallet bør økes de kommende årene.

Saksbehandlere i kommisjonen

Nordmenn kan også få arbeide som saksbehandlere i Kommisjonens forskningsadministrasjon. To ordninger er aktuelle: Nasjonale eksperter og fullt integrerte saksbehandlere.

Prinsippet for nasjonale eksperter er at en arbeidsgiver i Norge betaler oppholdet for sin medarbeider, og at vedkommende får arbeide med saker som er av nasjonal interesse eller av spesiell interesse for arbeidsgiver. Gjennom EØS-avtalen betaler Kommisjonen oppholds-utgiftene, vel 100 ECU pr. dag. Varigheten på slike opphold er fra seks måneder og opp til tre år. Det er i dag fire norske eksperter i Brussel.

Gjennom EØS-avtalen har Kommisjonen også åpnet for at nordmenn kan få arbeide som saksbehandlere på lik linje med ansatte fra medlemslandene, og med saker som ikke nødvendigvis direkte berører Norge. Rekrutteringen til disse stillingene foregår etter Kommisjonens ansettelsesrutiner, med stillingsutlysninger, intervjuer og opptaksprøver. Vedkommende som ansettes får lønn, forsikrings- og pensjonsordninger dekket av Kommisjonen. En regner med at stillingene vil bli tidsbegrenset til tre år, men med mulighet til forlengelse. Kommisjonen forbereder den første utlysningen bl.a. i norske aviser i slutten av februar.

Prosjektkontrakter

Forskningsprosjektene gjennomføres i henhold til standard kontrakter. Ved ikrafttredelsen av EØS er rettighetene og forpliktelsene til kontraktspartnere fra EFTA-landene regulert gjennom et bilag til nåværende "normalkontrakt". Norske deltakere i prosjekter kontrakt-festet med Kommisjonen, har nå de samme rettigheter og forpliktelser som deltakere fra medlemslandene. Nordmenn kan nå være både administrative og faglige prosjektledere.

Nye muligheter

EØS-avtalen er operativ. Avtalen gir rammebetingelsene. Det vil til slutt bli Stortinget som tar stilling til om 4. rammeprogram også skal gå inn i EØS-avtalen. Blir det tatt inn åpnes det nye muligheter fra 1995.

Det er opp til fagmiljøene å utnytte disse mulighetene til beste for norsk nærings- og samfunnsliv.