Det er en flott novemberdag i Tromsø. Minusgrader, klarvær og vindstille. Nysnøen ligger ren og hvit, og sola avgir fortsatt noen bleke lysstråler. Det er heldigvis ennå et par uker til mørketida virkelig setter inn. Oppe i bakken, sørøst på Tromsø-øya, med utsikt over sundet og fastlandet, ligger lokalene til den tidligere kvinneklinikken, Elisabeth-senteret. Her holder Tromsø-undersøkelsen hus. Parkeringsplassen utenfor er full, for tromsøværingene er til å stole på. De stiller opp mann- og kvinnesterke for å delta på massemønstringen. Mer enn åtte av ti stiller opp til undersøkelse. Tromsø-undersøkelsen er delt i to faser, og har man først møtt opp til fase I, så stiller man opp til fase II. Bortfallet mellom de to undersøkelsene er minimalt.

I første etasjen sitter folk som er kalt inn til den "vanlige" undersøkelsen, fase I. Denne går raskt, kanskje 30 minutter, så noen timebestilling er ikke aktuelt.

Annen etasjen er forbeholdt spesialundersøkelsen, fase II. Her er det mange poster som skal besøkes. Bortimot to timer tar løypa. Alle i denne gruppa får fast time. Forskerne vil nødig at noen skal bli sittende og vente lenger enn nødvendig.

Et godt tiltak!

Maks Jensen har fått time til fase II i dag. Han kommer fra Kvaløya, er 57 år gammel og veier kanskje noen kilo mer enn det varmest anbefalte. Dette er ikke første gangen han har deltatt i Tromsø-undersøkelsen. Årene går så fort. Han er neimen ikke helt sikker, men vet at han i hvert fall har deltatt to ganger tidligere.

Jensen synes dette er et fint tilbud for befolkningen. Det samme mener naboene og folk han kjenner, som også deltar. Sant eller ikke, men det gir en følelse av trygghet å være utsatt for forskernes oppmerksomhet. De som sitter nærmest og lytter til vår samtale nikker samtykkende. Det er et godt tiltak! Alle er lovet en tilbakemelding etter undersøkelsen, hvor det orienteres om den enkeltes helsesituasjon generelt og hvor det pekes spesielt på risikofaktorer.