GODT GRUNNLAG: – Forskningsrådet skal nå jobbe videre med den strategiske utviklingen av FRIPRO og er veldig lydhøre for innspill fra forskningsmiljøene, sier lederen i divisjonsstyret for Vitenskap, Kari Melby. (Foto: NTNU) Vi har spurt lederen i divisjonsstyret for Vitenskap i Forskningsrådet, Kari Melby, om hennes syn på evalueringen og veien videre for FRIPRO.

– Evalueringen gir et veldig godt grunnlag for å videreutvikle FRIPRO. En hovedutfordring er finansieringen og den lave suksessraten. Det er nødvendig å øke finansieringen til den ikke-tematiske forskningen ytterligere, både for å styrke den brede, grunnleggende forskningen som skal være bærebjelken i fremtidig verdiskaping og konkurransekraft, og for å ta ut potensialet for økt kvalitet, slik alle fagevalueringene påpeker.

Men når det er sagt – det er nødvendig å tydeliggjøre hva som skal være hovedformålet med den frie prosjektstøtten. Skal det være å bygge opp gode forskergrupper og sikre rekruttering, eller skal det være et mer individorientert elitistisk virkemiddel etter mønster av Det europeiske forskningsrådet (ERC)? Skal prosjektets kvalitet eller prosjektlederens CV avgjøre? Hvilken vekt skal samarbeid og tverrfaglighet ha? En annen viktig utfordring er å forbedre søknadsbehandlingen ytterligere, slik at den tilliten som allerede er der, kan bli styrket.

Kvalitetsfremmende

– Hvordan vurderer du evalueringen?

– Evalueringen bekrefter det sterke inntrykket jeg og Vitenskap-styret har hatt av at FRIPRO er et viktig virkemiddel for å fremme høy kvalitet i forskning. FRIPRO-midler er svært ettertraktet, og evalueringen viser hvorfor: Det gir rom for grunnleggende forskning, og det premierer de beste forskerne og de beste prosjektene. Å nå opp i FRIPRO blir vurdert som et kvalitetstegn og er karrierefremmende, sier Melby.

Det er nødvendig å tydeliggjøre hva som skal være hoved­formålet med den frie prosjekt­støtten.

– Evalueringen viser hvor betydningsfullt det er å ha en nasjonal konkurransearena for ikke-tematisk, grunnleggende forskning som er åpen for alle fagområder. Søkerne gir oss en klar beskjed når de sier at deres FRIPRO-prosjekter er mer grunnforskningsorienterte, holder høyere vitenskapelig kvalitet og gir flere vitenskapelige resultater enn deres øvrige prosjekter. Slik jeg ser det, gir FRIPRO stor synergi med institusjonenes eget arbeid for å heve vitenskapelig kvalitet. Jeg merker meg også at FRIPRO fremmer bedre kjønnsbalanse i forskning.

Karrierefremmende

– Er det noen funn i evalueringen som overrasker deg?

– Jeg er nok ikke overrasket. Men det er noen funn jeg synes er mer overbevisende dokumentert enn andre, og som jeg derfor fester meg mer ved. At så mange hevder at FRIPRO har hatt betydning for deres forskerkarriere, gitt uventede og viktige nye resultater, synes jeg er overbevisende ut fra det kildematerialet som er benyttet. Derimot er jeg litt mer spørrende til grunnlaget for å hevde at FRIPRO i liten grad virker inn på institusjonenes prioriteringer.

KVALITET: Evalueringen viser at FRIPRO er et viktig virkemiddel for å fremme høy kvalitet i forskningen. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Det er også andre mulige effekter av FRIPRO som det kunne vært interessant å få undersøkt, men som har ligget utenfor denne undersøkelsens rammer. Jeg tror for eksempel det kunne vært nyttig å følge noen fremtredende forskeres eller forskergruppers «livsløp» for å få bedre grep om hvilke virkemidler de har dratt nytte av for å nå dit de er i dag. Ta ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) for eksempel, eller ERC-stipendene; jeg vil i utgangspunktet tro at det ligger mange FRIPRO-prosjekter i forhistorien her. Hvis det stemmer, ville det være nok et argument for økt satsing på FRIPRO.

Videreutvikling

– Hvordan skal divisjonsstyret jobbe videre med den strategiske utviklingen av FRIPRO?

– Vi har allerede hatt en veldig god første diskusjon på bakgrunn av evalueringen og forslag fra en intern prosjektgruppe i Forskningsrådet. Nå er tiden der til å lytte, tenke og diskutere før vi trekker konklusjoner. Dette er bakgrunnen for det åpne debattmøtet Forskningsrådet arrangerte i Bergen i mai. Vi er også veldig lydhøre for innspill fra forskningsmiljøene, avslutter Melby.