(Foto: MORTEN RYEN)

Kledd i dress og slagstøvler plantet daværende forskningsminister Gudmund Hernes «Kunnskapens tre» på Tøyen da han åpnet de aller første Forskningsdagene i 1995. – Festivalen skal vise at forskning angår oss alle, sa daværende informasjonsdirektør i Forskningsrådet Paal Alme, som var initiativtakeren.

Dette prosjektet kan bli en del av strategien for å nå allmennheten.

Året før hadde han loddet stemningen i forskningsmiljøene med hensyn til det å ha årlige festivaldager lokalt organisert over hele landet samtidig. – Stortingsmeldingen om forskning gir signaler om at myndighetene ønsker en mer aktiv forskningsformidling i Norge. Dette prosjektet kan bli en del av strategien for å nå allmennheten og avmystifisere og alminneliggjøre vitenskapelig forskning, sa Alme.

Landets største

Nå er festivalen blitt landets – og Nordens – største arena for allmennrettet forskningsformidling, og den er i stadig utvikling. Arbeidsgruppen som planla den første festivalen i 1995, var offensiv når det gjaldt nye kommunikasjonskanaler: – Kan vi bruke Internett til noe?, er det notert i et arbeidsdokument. Svaret er skrevet med rød penn: – Ja!

Kan vi bruke Internett til noe?

Forskningsdagene har vokst og befestet sin stilling samtidig som det har skjedd en revolusjon i måten folk flest kommuniserer på. Den første prosjektlederen for festivalen hadde riktignok e-postadresse, men ingen mobiltelefon. Ingen hadde PowerPoint, og i hvert fall ikke Facebook, den nyeste kanalen Forskningsdagene har tatt i bruk. Men fremdeles kan ingenting erstatte det å være fysisk til stede.

Skilte seg ut

Forskningsdagene – med sitt landsomfattende format og sin faglige bredde skilte seg ut fra formidlingsarrangementer i andre land, der de som regel var knyttet til én enkelt institusjon eller faglig begrenset til enkeltdisipliner. Her hjemme gjorde universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og bedrifter Forskningsdagene til et stort, felles løft.

Det handler også om å vise forskerne at det finnes andre forskere som klarer å formidle betydningen av sitt arbeid.

Selv om Forskningsrådet står bak og har det nasjonale koordineringsansvaret, er de aller fleste arrangementene lokalt forankret. Dermed nås ikke bare et veldig stort publikum, men dagene involverer også flere tusen forskere i Norges kanskje største dugnad. Det har vært både svensker, dansker, spanjoler og mange andre på besøk under Forskningsdagene for å se og lære.

Ingen aldersgrenser

– Det overordnede formålet med Forskningsdagene er å øke interessen for forskning og vitenskap blant barn og unge, men nysgjerrighet og kunnskapstørst kjenner ingen aldersgrenser, sa daværende forskningsminister Kristin Clemet i sin hilsen på åpningen av festivalen i 2003.

– I dag anser vi hele befolkningen som målgruppe for Forskningsdagene, sier Mona Gravningen Rygh, avdelingsdirektør for Kommunikasjonsavdelingen i Forskningsrådet. – Det er først og fremst en allmennrettet festival. Men det handler ikke bare om å vise folk flest hva våre forskere bruker skattekroner til og å avmystifisere forskningen og forskerne.

– Det handler for eksempel også om å vise politikerne at forskningsinvesteringer bærer frukter, vise mediene at det finnes flust med spennende forskningshistorier her til lands, og vise forskerne at det finnes andre forskere som klarer å formidle betydningen av sitt arbeid, sier hun.

Gravningen Rygh vedgår at det kan være vanskelig å måle den direkte samfunnseffekten av Forskningsdagene, spesielt hvis man tenker langsiktig. – En målbar suksessfaktor er selvsagt antall medvirkende arrangører og antall besøkende – begge deler har vært økende hele veien. En annen faktor er arten og antallet av medieoppslag, sier hun og viser til bratt stigende kurver gjennom festivalens 15-årige levetid. – Og medieinteressen sier jo igjen noe om den antatte interessen i befolkningen, legger hun til.

Nasjonal ledelse

Helt fra starten av var det behov for en nasjonal prosjektledelse, et sekretariat, slik at Forskningsdagene fikk et felles preg med hensyn til bl.a. hovedtemaer, grafisk profil og andre effekter som skapte gjenkjennelse og sammenheng. Sekretariatet skulle også sørge for at alle arrangører fikk samme informasjon, sammenfatte rapportene fra arrangørene, sørge for evalueringer og statistikk, og ikke minst bidra til medieoppmerksomhet rundt festivalen og arrangementene.

Fremdeles kan ingenting erstatte det å være fysisk til stede.

Forskningsrådet har fra starten av finansiert den sentrale prosjektledelsen, samt felles annonsering og profilering, mens de lokale arrangørene har tatt seg av planlegging, forberedelse og finansiering av egne arrangementer.

Forskningsdagenes opprinnelige logofigurer ble designet av Sarah Rosenbaum, og navnetrekket ble utformet av Brita Bergsnau-Hansen – som også fornyet det i 2008.

Skaper ideer

Det har stadig dukket opp nye formidlingsmåter som kreative hjerner finner på, og som ofte tas i bruk av andre i helt nye sammenhenger. På et tidspunkt ble det for eksempel lansert «standup-foredrag», der forskere forteller kort og uten hjelpemidler om siste nytt fra forskningens verden, noe som er tatt i bruk stadig flere steder. Det skjer en effektiv utveksling av formidlingsideer gjennom Forskningsdagene, ikke bare innad i Norge, men også over landegrensen. Forskningsdagene-arrangører har blant annet vist fram god norsk formidling på forskjellige internasjonale formidlingskonferanser og samarbeidsarenaer – og samtidig hentet hjem gode ideer.

Det skjer en utveksling av formidlingsideer gjennom Forskningsdagene.

Et eksempel på «formidlingseksport» er den såkalte Seigmannkoden, som har vært vist i Paris og Lisboa. Ideen tilhører Hanne Finstad i Forskerfabrikken. Det er snakk om å la publikum lage en DNA-heliks av seigmenn og tannpirkere. Dette er nå blitt en del av det faste programmet til det estiske vitensenteret Aahaa – der med gummibjørner. Aahaa har også adaptert Forskningsbussen, kjent fra blant annet Nord-Trøndelag og Buskerud. Den er blitt til Forskningsbåten i Estland. Agders «Bestill en UiA-forsker» er blitt stort i Danmark, der skoler får tilbud om å bestille foredragsholdere fra nærliggende universiteter og høyskoler to ganger i året.

– Entusiasmen og kreativiteten rundt festivalen blir bare større og større for hvert år, sa prosjektleder i 2003–08, Anne Riiser. Hun tok bl.a. initiativ til å utvikle vitenskapsteater som formidlingsform under Forskningsdagene.

Statsrådstradisjon

Det er nærmest blitt en tradisjon at statsråden for forskning foretar den offisielle, nasjonale åpningen av Forskningsdagene, og flere ganger har også kongehuset vært representert. Åpningen skjer på forskjellige steder i landet år om annet. Den aller første foregikk som nevnt med treplanting på Tøyen i Oslo, året etter skjedde det i regn og torden på Torgallmenningen i Bergen. I 2008 benyttet forskningsminister Tora Aasland sin åpningstale i Vitensenteret i Sandnes i Rogaland til å varsle en ny forskningsmelding.

Under mottoet «Vi skaper begeistring og forståelse for forskning» lever Forskningsdagene videre gjennom skiftende forskningspolitiske vinder.

– Brita Skuland

Se også årskavalkade Forskningsdagene år for år.

• Nasjonal, årlig festival i regi av Forskningsrådet
• I løpet av ti høstdager lager rundt 200 arrangører minst 1000 arrangementer over hele landet
• Forskningstorg, foredrag, omvisninger og andre arrangementer synliggjør forskningsvirksomhet i praksis
• Hensikten er å spre kunnskap, motvirke fordommer, avlive myter
• Forskningsdagene 2009 arrangeres
  18.–27. september
• Årets tema for festivalen er Bærekraft og evolusjon. Deltema er Hamsun-jubileet. Slagord for festivalen er: «Kunsten å overleve»
• Offisiell åpning 2009 foretas av statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, i Gamle festsal på Universitetet i Oslo – i samarbeid med Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Kontaktpersoner og ansvarlige for Forskningsdagene 2009 er Sidsel Flock Bachmann (t.v.), telefon
22 03 75 76 og Emmy Gram Lauvanger, telefon 22 03 74 44. E-post: forskningsdagene@forskningsradet.no

www.forskningsdagene.no
www.nb.no/hamsun2009
www.cees.no