(Foto: Forskning)

For fire år siden innledet EU et stort skifte i forskningspolitikken ved introduksjonen av det europeiske forskningsområdet, ERA. ERA skal bidra til at EU blir den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien innen 2010. Det fremste målet for EUs 6. rammeprogram for forskning (6RP) er å implementere ERA, og programmet fikk ny design og nye virkemidler. Det har gått fra å være en «ekstrapott» til å bli et verktøy for å skape et indre marked for forskning og utvikling (FoU) og innovasjon.

Nå er vi på vei inn i neste større skifte. Hva består det av? Tre elementer er sentrale:

1. Styrke EUs egen forskningsinnsats – Kommisjonen foreslår en økning fra 17,5 til ca. 45 milliarder euro over fire år
2. Styrke medlemslandenes forskningsinnsats i tråd med målet om å nå en forskningsinvestering på tre prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2010, hvorav 2/3 fra privat sektor
3. Videreutvikle ERA, med grunnforskning høyt på agendaen. Design og innhold av 7RP blir etter hvert et hovedspørsmål.

En er seg bevisst sammenhengen mellom investering i kunnskap og økonomisk vekst.

Hva er drivkreftene for styrket FoU? Lisboastrategien er en hovedsak for EU. Men medlemslandene har problemer med å levere når det gjelder forskning og innovasjon, utdanning og konkurranseevne. Dette er kritisk for Europas økonomiske vekst. I desember i fjor iverksatte toppmøtet i EU vekstinitiativet med et Quick-Start-program for å sparke i gang investeringer i nettverk og forskning og stimulere den gryende veksten i Europas økonomi.

Utover dette er det stort behov for permanent økte investeringer i kunnskap. En er seg bevisst sammenhengen mellom investering i kunnskap og økonomisk vekst. Studier gjort for Kommisjonen indikerer at oppnåelse av tre prosentmålet kan gi 0,5 prosent ekstra økonomisk vekst og generere 400000 nye arbeidsplasser årlig.

Så her er det duket for en durabelig dragkamp i tiden fremover.

Englands R&D Scoreboard viser sammenheng mellom FoU-intensitet og salgsvekst, mellom FoU per ansatt og arbeidsproduktivitet samt at bedrifter som investerer tungt i FoU, gjør det bedre på aksjemarkedet. Dansk statistikk viser at høyteknologiske arbeidsplasser gir dobbel verditilvekst sammenliknet med tradisjonelle arbeidsplasser.

Kommisjonen ønsker å videreføre de gode erfaringene fra 6RP, men vil også svare på nye utfordringer. Den mener grunnforskning må bli en integrert del av ERA. I denne sammenhengen blir diskusjonen om et europeisk forskningsråd viktig. (Se Hva med et europeisk grunnforskningsråd?).

Det er behov for styrket koordinering mellom nasjonale og regionale forskningsprogrammer samt felles implementering av programmer. Dessuten ønskes satsing på teknologiplattformer for sentrale områder for Europa, som brenselceller, nanoelektronikk, IT-nettverk, luftfart og romforskning. Økt forskermobilitet og etablering av nye forskningsinfrastrukturer er også vurdert som viktig, og det etableres et eget program for sikkerhetsrelatert forskning.

Med hvilken tyngde en kan prioritere de nye områdene er avhengig av finansiering. Kommisjonen har nettopp lagt fram en meddelelse om EUs budsjett for 2007–13, og det foreslås mer enn dobling av forskningsbevilgningene. Dette for å sette et eksempel – ikke for at det skal gå på bekostning av økt nasjonal investering.

Mer til forskning kan en få til ved å utvide, omfordele eller «vri» andre budsjettposter. Men det er motstridende interesser mellom landene. En kan som foreslått øke totalbudsjettet ved at medlemslandene betaler inn et høyere bidrag. Men seks store bidragsytere (Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige, England og Østerrike) har fremsatt krav om at utgiftene til et utvidet EU skal fryses på dagens nivå. Kommisjonens president har svart at da er det rett og slett ikke mulig å gjøre det som disse statene selv forventer fra EU. Å omfordele er kanskje det vanskeligste, all den tid det er medlemsland med tunge interesser i jordbruks- og regionalstøtte.

Toppmøtet i oktober i fjor bad om at de såkalte strukturfondene blir «vridd» mer mot FoU. Regionalministrene har senere bekreftet denne ønskede dreiningen for derigjennom å styrke alle deler av regionalutviklingen i hele EU. Dette er en kjærkommen, men øremerket vridning som ikke vil løse det samlede behovet for økt innsats.

Så her er det duket for en durabelig dragkamp i tiden fremover, og resultatet vil være avgjørende for EUs forskningspolitikk. Dette skjer i samme periode som EU utvides med ti land (mai), det velges nytt EU-parlament (juni) og ny kommisjon tar over (november). Ny traktat er ennå ikke på plass, men beslutningen av den kan også ha konsekvenser for diskusjonen om forskning.

Norge tok utfordringen ved første skifte i EUs forskningspolitikk, og har gjennom første fase av 6RP vist at vi er internasjonalt konkurransedyktige og i godt inngrep med introduksjonen av ERA. Nå utfordres vi til å svare minst like godt i møte med neste skifte. Vil vi ta denne høye prioriteringen? Hvordan skal vi kunne ta ut merverdien av en slik satsning? Er vi villige til å få til reelt samspill nasjonalt – og mellom Norge og Europa?

Gard Titlestad er forskningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.