Er dratt opp av skuffen
Stjernø-utvalget havnet i skrivebordsskuffen. Men Marianne Harg, den eneste i utvalget som tok dissens, er dratt opp fra skuffen. Hun leder nå et nytt utvalg som nok en gang skal granske universitetene og høyskolene.
(Foto: TEKNA)
– Jeg tror ikke min dissens er grunnen til at Tora Aasland har satt meg til å lede dette utvalget, men det er nok heller ikke tilfeldig, sier presidenten i Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening).
Hva er det det nye Handlingsromutvalget skal se på?
– Vi skal ikke direkte følge opp noen av punktene fra Stjernø-utvalget, men har et omfattende mandat og mye kortere tid på oss. Fram mot 15. februar 2010 skal vi formulere en felles oppfatning mellom universitets- og høyskolesektoren og Kunnskapsdepartementet, med hensyn til hvilket handlingsrom institusjonene har. Det hele startet med at tidligere rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Geir Ellingsrud skrev en kronikk i Forskningspolitikk. Der pekte han på det paradokset at bevilgningene til sektoren øker, mens de likevel opplever å få dårligere råd. Hvor blir det av pengene? Forskningsministeren grep fatt i dette og inviterte UiO på et møte. Der kom det fram at de lever på hver sin planet.
Hvordan er det mulig?
– Det er nettopp det vi skal finne ut av. Jeg tror det dreier seg om at departementet mener at institusjonene har større frihet enn de selv opplever at de har. Vi skal forsøke å peke på årsaker til dette gapet i virkelighetsoppfatningen og forhåpentligvis få til en bedre ressursutnyttelse enn vi har i dag.
I de andre nordiske landene ser vi at det har vært store reformer i sektoren. Det gjelder blant annet i Finland og Danmark, der man har slått sammen enheter. Vil dette utvalgets arbeid føre til en reform her i landet?
– Nei, og det er heller ikke hensikten. Vi er forskjellige i Norden. Jeg tror at samarbeidslinjen er veien å gå for oss i Norge. Det var nettopp derfor jeg tok dissens i Stjernø-utvalget. Jeg har ikke tro på at kvaliteten blir bedre bare ved at vi slår sammen enheter. Jeg har derimot tro på at man kan få til bedre kvalitet gjennom frivillig, målrettet samarbeid.