Dyrker eliten
- Senter for grunnforskning var den første institusjonen i Norge som satset på eliteforskning eller "fremragende forskning", forteller senterets vitenskapelige leder Gro Steinsland.
HOS CAS: På bildet ser vi en av forskergruppene ved CAS. F.v.: Frode Fossøy, Jacqui Shykoff, Anton Antonov, Bård Stokke, Eivin Røskaft (gruppeleder), Anders Pape Møller og Manuel Soler, som alle forsker på gjøk (se artikkel på neste side). (Foto: BR MEDIA)
– Hva er egentlig forskjellen på CAS og de andre sentrene for fremragende forskning?
CAS ga dem anledning til å gjøre ting som ellers ville tatt dem 15 år.
– Senter for grunnforskning (CAS) ble stiftet allerede i 1989 og realisert i 1992. Da var elitetenkning noe helt nytt i det norske forskningssystemet. Forskningsrådets ordning med Sentre for fremragende forskning (SFF) kom først ti år senere, forteller professor Gro Steinsland, vitenskapelig leder ved senteret.
Ved starten omfattet CAS de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, men det er senere utvidet til å omfatte alle universitetene samt BI og Norges Handelshøyskole. Institusjonene i SFF-ordningen har for øvrig en bevilgning som varer i ti år, mens det ikke finnes noen «avslutningsdato» for CAS.
Skaper merverdi
Religionshistorikeren Gro Steinsland overtok 1. august 2009 som ny vitenskapelig leder ved CAS, og satser nå sterkt på at kommende forskere skal få en like positiv opplevelse som hun selv fikk for to år siden. Steinsland ledet en forskergruppe med religionshistorikere, historikere og filologer i 2007–08, og oppholdet var så givende at hun ble en svoren CAS-venn. Det var derfor naturlig å søke stillingen som vitenskapelig leder da forgjengeren Willy Østrengs åremål gikk ut.
GRO STEINSLAND (Foto: BR Media)
Steinsland understreker at et opphold ved CAS skaper merverdi for både forskerne og deres institusjoner. – Flere forskere har fortalt at CAS ga dem anledning til å gjøre ting som ellers ville tatt dem 15 år, eller som kanskje ikke ville blitt gjort i det hele tatt. En forskers hverdag består av administrasjon, undervisning, søknader om finansiering og mange andre ting, slik at tiden som blir igjen til forskning, blir både liten og oppstykket. Men her ved CAS er forskning den eneste oppgaven.
Publiserer i årevis etterpå
Gruppelederne ved CAS får ett års permisjon som et ekstra sabbatsår fra sine moderinstitusjoner, men ifølge Steinsland er dette en investering snarere enn en utgift.
De reiser hjem igjen med masse ideer..
– Forskerne får en sjelden mulighet til å videreutvikle sin egen forskning mens de er ved CAS, og de reiser hjem igjen med masse ideer til ny forskning samt et forsterket kontaktnett med internasjonale forskere. Mens forskerne er ved CAS, planlegger de nye publiseringer for flere år fremover. Og publiseringer er som kjent en kilde til nye inntekter for instituttene, understreker hun.
Senter for grunnforskning (CAS)
Senter for grunnforskning er en frittstående privat stiftelse etablert av Det Norske Videnskaps-Akademi. I dagligtalen kalles senteret oftest for CAS, etter forkortelsen for det offisielle engelske navnet Centre for Advanced Study. Senteret er offentlig finansiert, og mottar i tillegg midler fra flere offentlige og private givere, blant dem Forskningsrådet. Målsettingen er å fremme grunnforskning på høyeste internasjonale nivå, og det legges stor vekt på tverrfaglig forskning. Forskningsaktivitetene ved senteret er organisert i tre grupper innenfor fagområdene humaniora/teologi, samfunnsvitenskap/jus og naturvitenskap/medisin/matematikk.