Kristin Clemet (Foto: Scanpix)

Regjeringen har som mål at Norge skal ligge i teten internasjonalt innen kunnskap, kompetanse og ny teknologi. Dette forutsetter en kvalitetsheving i hele utdannings- og forskningssystemet. I løpet av de siste årene har vi fått klare indikasjoner på at det er behov for å styrke kvaliteten i norsk forskning. Samtidig finnes det en rekke eksempler på at norske forskere hevder seg internasjonalt, blant annet innenfor EUs rammeprogram for forskning. Norske matematikkmiljøer fikk nylig toppkarakterer av internasjonale eksperter, og en forskergruppe ved Rikshospitalet er med blant ti finalister som konkurrerer om Descartes-prisen, EUs fremste utmerkelse for fremragende forskning.

Skal vi utvikle flere miljøer på dette nivået er det nødvendig med en sterkere og mer systematisk satsing på kvalitet. Mitt inntrykk er at det nå er bred støtte for en slik linje i norsk forskning. Entusiasmen rundt ordningen med sentre for fremragende forskning har vist at det er blitt stuerent å satse på de beste og mest lovende forskerne. En slik ordning ville ha møtt atskillig motstand for bare ti år si den.

I tillegg pågår det nå et imponerende arbeid ved våre høyere utdanningsinstitusjoner for å realisere ambisjonene i Kvalitetsreformen. Arbeidet med gjennomføringen av reformen har allerede vakt internasjonal oppsikt. I statsbudsjettet for 2003 er Kvalitetsreformen høyt prioritert.

Samtidig legger regjeringen opp til en historisk satsing på vitenskapelig utstyr og en ny satsing på fremragende unge forskere. Styrkingen av Forskningsfondet med tre milliarder kroner sikrer også midler til fremtidige kvalitetstiltak.

Ordningen med sentre for fremragende forskning er det viktigste enkelttiltaket for økt kvalitet i norsk forskning.

Allerede før åpningen av de første sentrene har ordningen hatt en merkbar positiv effekt.

Søknadsrunden har stimulert til nytenking og skapt nye samarbeidskonstellasjoner mellom norske forskningsmiljøer. Flere har hevdet at ordningen er noe av det mest spennende som har skjedd i norsk forskningspolitikk de siste ti årene. Jeg vil gi honnør til Norges forskningsråd for den måten de har gjennomført søknadsrundene på. Forskningsinstitusjonene fortjener også ros for å ha støttet sine kandidater gjennom s øknadsprosessen.

De 13 sentrene som nå opprettes, er evaluert av internasjonale eksperter i skarp konkurranse med andre søkere. Samtlige 40 kandidater som kom til andre søknadsrunde, ble vurdert som høyt kvalifiserte. De sentrene som til slutt nådde opp, bør derfor ha potensial til å hevde seg også i internasjonal sammenheng.

Innenfor det europeiske forskningssamarbeidet legges det nå stor vekt på å skape nettverk mellom landenes sentre for fremragende forskning. Skal vi delta og bidra i dette samarbeidet, må vi ha miljøer som holder høy internasjonal kvalitet.

Kristin ClemetSentrene forventes også å bidra til å styrke rekrutteringen til norsk forskning. For det første skal forskerutdanning være en viktig del av aktiviteten ved sentrene. For det andre vil sterke forskningsmiljøer i seg selv være en betydelig inspirasjon for yngre kandidater.

Fremragende forskning oppnås ikke gjennom strakstiltak, men gjennom tålmodig og systematisk arbeid over tid.

De nye sentrene vil få tid og ressurser til å drive langsiktig forskning på sine områder. De skal ikke avkreves umiddelbare resultater. På sikt bør imidlertid ambisjonene være forskning på Nobelpris-nivå. Jeg ønsker sentrene, vertsinstitusjonene og Forskningsrådet lykke til med arbeidet i de neste fem til ti årene.

 Forfatteren er utdannings- og forskningsminister.