VIGDIS KVALHEIM

I Europa satses det nå stort på forskningsinfrastruktur og på bedre utnyttelse av forskningsressursene. Enkel og åpen tilgang til data ses som et grunnelement i infrastrukturen som etableres i Europa. OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data underbygger satsingen på data som felles ressurs og datatilgang som en forutsetning for å fremme og forbedre forskning og forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Situasjonen her hjemme er at Norge ikke tilfredsstiller disse prinsippene. Det gir grunn til bekymring.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet spurte Norges forskningsråd i 2008 norske forskningsinstitusjoner om deres politikk og praksis for arkivering og tilgjengeliggjøring av data, om behovet for å endre rutiner og om hvilke tiltak som iverksettes for å oppfylle OECDs retningslinjer. Svarene viser at institusjonene slutter seg til prinsippet om åpenhet og utveksling av data. Men de fleste mangler krav og prosedyrer for arkivering og tilgjengeliggjøring av data, og mange ser ikke behov for endring av egen praksis. De gode unntakene finnes, men fraværet av selvregulering og frivillige ordninger er slående. Det understreker betydningen av å oppnå større åpenhet og en kultur for deling av data. Det er derfor positivt at mange institusjoner etterlyser nasjonale standarder for lagring og deling av data, og en mer aktiv rolle fra departement og Forskningsrådet.

De gode unntakene finnes, men fraværet av selvregulering og frivillige ordninger er slående.

Norge har en forholdsvis liten forskerpopulasjon, men et datagrunnlag i verdensformat, ikke minst på registerområdet. Det forskningsmessige potensialet er stort, men Norges komparative fortrinn på datasiden er lite utnyttet.

For at norske forskere skal bidra til kunnskapsutvikling og hevde seg internasjonalt, er effektiv tilgang til data av høy kvalitet en forutsetning. Det må satses på bedre utnyttelse av data og kompetanse på tvers av regioner, institusjoner og fag, og det må stimuleres til nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Dette krever sterk nasjonal koordinering, fellesløsninger og en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom forskning og dataforvaltning.

Norges komparative fortrinn på datasiden er lite utnyttet.

Norge har lenge satset tungt på å bygge infrastruktur blant annet innenfor de samfunnsvitenskapelige fagområder og har en sterk posisjon i de infrastrukturprosessene som skjer i Europa. Infrastrukturen har bidratt til å gjøre norsk forskning og Norge mer attraktiv ved at data har fungert som en inngangsbillett for norske miljøers deltakelse i internasjonale prosjekter. Likevel viser flere utredninger (Forslag til strategi fra Utvalg for databaser, registre, tidsserier og samlinger, 2007 og Gode biobanker – bedre helse, 2008) at alle fagområder har behov for bedre tilgang til data og for infrastruktur som sikrer effektiv bruk og utveksling av informasjon og data. Forskningsrådets kartlegging støtter dette bildet.

Utfordringen for Forskningsrådet blir å utvikle en helhetlig og langsiktig strategi når fremtidige kunnskapsutfordringer og virkemidler skal konkretiseres. Forskningsrådet må stille krav om at datagrunnlag etableres, arkiveres og forvaltes på en måte som sikrer at data gjøres fritt og allment tilgjengelig for forskningsformål. Rådet må for øvrig være en pådriver for at data tilrettelagt med offentlige midler skal være et kollektivt gode for forskningsmiljøene.

OECD krever at medlemslandene etablerer infrastruktur som sikrer åpenhet og enkel tilgang til data, men tillater fleksible løsninger tilpasset behovene i ulike fag. Samtidig advares det mot at formelle og private avtaler mellom forskere er utilstrekkelige for å sikre kvalitet og åpen tilgang til data. OECD anbefaler at miljøene satser på profesjonelle forskningstjenester for å sikre at datainnsamling, arkivering og forvaltning utføres på en måte som støtter prinsippet om kostnadseffektivitet, åpenhet og enkel tilgang.

Forskningsrådet må for øvrig være en pådriver for at data tilrettelagt med offentlige midler skal være et kollektivt gode.

Dersom Norge skal oppfylle forpliktelsene overfor OECD, må vi over i en situasjon der deling av data er det normale og samarbeid nasjonalt og internasjonalt er det vanlige. Det vil kreve sterkere nasjonal koordinering og bruk av politiske virkemidler. Departementet må blant annet kreve at institutter og UoH-sektoren innfører retningslinjer og rutiner for langtidslagring og deling av data, og det må satses på sterke institusjoner som kan garantere likebehandling og lett tilgang til godt dokumenterte data. Målet må være å skape en kultur for åpenhet og utveksling av data, noe som vil gi et bredere datagrunnlag for forskning og bedre avkastning av offentlige investeringer.

Vigdis Kvalheim er avdelingsleder ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)