Kan vi gå utenom naturvitenskapen og likevel være deltagere i kunnskapssamfunnet? Ungdom i grunn- og videregående skole har en skremmende negativ holdning til naturvitenskap og teknologiske fag. Undervisningssystemet har kommet inn i en negativ spiral der naturvitenskap og teknologisk utdanning tømmes for talenter og mangfold i rekrutteringen. Kan dette ha noe med at naturvitenskapen og teknikk ikke regnes som en del av vår kultur, men nettopp er definert som noe kaldt og hardt utenfor kulturen og den almenne dannelse? Dette er spørsmål Svein Sjøberg stiller på vegne av naturvitere, teknologer og nærignslivsfolk.

Hva skjer når ungdomskullene blir mindre og morgendagens teknologer og naturvitere skal utdannes? Mye tyder på at for få tar full fordypning i realfagene, spesielt gjelder dette matematikk og fysikk. På grunn av opptakskrav på høyere utdanning og kravene som stilles for å få gode karakterer i disse fagene, går elevene utenom naturfagene av taktiske grunner. I tillegg har de store motforestillinger og mangel på tillit til teknologiens muligheter til å øke vår livskvalitet. En rekke områder i samfunnet kan trenge teknologisk kunnskap og kreativitet. Oppgavene vil kreve tilgang på teknologer med en rekke interesser og holdninger som forutsetter at både kvinner og menn er rikelig representert.

Den negative spiral

Svein Sjøberg er professor ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste ved Universitetet i Oslo, og innehaver av Norges første professorat i naturfagdidaktikk. Han beskriver en negativ spiral som det norske utdanningssystemet er kommet i. På barnetrinnet er naturfaget i ferd med å intergreres bort i O-faget. O-faget innholder både samfunnsfag og naturfagene, men all forskning Sjøberg har tilgjengelig viser at både undervisningspraksis og lærebøker i O-faget gir mindre plass til naturfagene. Samtidig viser en UNESCO-rapport at knapt noe land i verden har lavere andel av naturfagtimer på ungdomskoletrinnet. Teknologi og teknikk som eget fag er totalt fraværende og finnes nesten ikke i undervisningen. En tilleggsfaktor er at de formelle kravene som stilles til lærerne på ungdomsskoletrinnet er lavere enn i andre land.

Fagenes innhold og kulturelle tilknytning er et annet viktig problem. Naturvitenskapen oppleves som verdensfjern og uten betydning for dagligliv, erkjennelse, kultur og filosofi. Den er i undervisning og annen formidling trivialisert til riktige svar og absolutte sannheter. Undring og filosofering er fraværende i fagene, likeledes den konkrete betydningen for samfunnet og vårt verdensbilde.

Vitenskapelig analfabetisme

Naturvitenskapene har i dag en tendens til å rekruttere akkurat de personene som godtar at naturvitenskapen framstilles på denne måten. Det er disse naturviterne som underviser de fremtidige lærerne. Lærerne er rekruttert fra grupper uten større interesse for disse fagene og de har selv systematisk valgt bort naturfagene i skolen. De tradisjonelle naturviterne er derfor ikke kompetente til å drive fram nye bilder av naturfagene hos de framtidige lærerne. De negative holdningene og faglige usikkerheten spres fra lærere og til elever hvor grunnholdningen polariseres ytterligere. Elevene vil oppleve naturvitenskapen som fiendtlig og lite relevant for mennesker og levende liv selv om det motsatte er et faktum. De vil ha negative holdninger til naturvitenskapelige fag og velger ikke fagene av interesse og nysjgjerrighet, men motiveres av mulighetene for karriere.

Samtidig er mange preget av et ubevisst forhold til hvordan vitenskapelige oppdagelser ligger bak nesten hele vår hverdag. Paradoksalt nok er de kritiske holdningene til teknologi og naturvitenskap koblet sammen med en nesten naiv tro på alt som seiler under vitenskapelig flagg.

Slike holdninger er beskrevet som vitenskapelig analfabetisme i den nye lærerplanen som er godkjent av Stortinget. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) arbeider med en utreding om naturfagenes stilling, som en oppfølging av lærerplanen. Svein Sjøberg er formann i arbeidsgruppa som utfører utredningen.

Industrien og samfunnet

– Problemene er mer utpreget i Norge enn i andre land vi sammenligner oss med. Fordi antall ansatte i tradisjonell industri har gått dramatisk ned i de siste 20 årene, er færre og færre mennesker i nærkontakt med industrien. De mangler derfor forståelse for hva som er industriens egentlige oppgave, nemlig verdiskaping for hele samfunet. Riktignok har industrien, og med rette, fått en smell fra miljøsiden, men det har sjedd utrolige forebedringer i de siste årene, uten at dette har nedfelt seg i opinione i større grad, sier ass. direktør Ragnhild Sohlberg i Norsk Hydro. Hun var formann i NTNFs komité for teknologisk udanning, som for en tid tilbake overleverte rapporten: "Teknologisk utdanning: Status og perspektiv mot år 2000 – Quo Vadis?" til Forskningsrådet.

Dette gjør at interessen for industrien generelt er lav i samfunnet. Sohlberg forteller at hennes hovedargument for grupper utenfor den "industrielle menigheten" som lærere, folk fra helsesektoren og kvinnegrupper, er at det må satses på naturvitenskapelige og teknologisk utdanning dersom vi f.eks. skal løse miljøproblemene. Samtidig er det ikke nok å få eksperter med denne type spisskompetanse. Det er påkrevet at befolkningen generelt blir mer klar over naturvitenskapens og teknologiens betydning for samfunsutviklingen.

Både Sohlberg og Sjøberg understreker hvor viktig vårt syn på hva som regnes som alminnelig dannelse, er i denne sammenhengen. Naturvitenskapen oppleves som en motsetning til kulturen.

– Newton, Bohr, Darwin og Einstein betyr mer for våre liv både materielt og for vår forståelse av tilværelsen enn både Grieg og Ibsen. Samtidig regnes det nærmest som statushevende i kulturelle kretser å være teknologisk ubehjelpelig og uvitende om sentrale punkter i naturvitenskapene, sier Svein Sjøberg.

De kravene som stilles til oss i framtiden vil kanskje gi oss en mer kulturell og human teknologi og en mer teknologisk kultur, men det krever personlig forhold til både Bohr og Bøygen. Vet du hvem de er?