Biosphere 2 - fra media-jippo til seriøst forskningsprosjekt?
Den 26. september var det tre år siden den offisielle starten på Biosphere 2, et privat forskningsprosjekt like ved Tucson i Arizonaørkenen, USA. Biosphere 2 er en stor forskningsstasjon bygget som et drivhus med bl.a. innsjø, ørken, regnskog og jordbruksområder.
I begynnelsen ble det lansert som en dristig nyskapning som skulle lære oss mer om jorden (Biosphere 1) og dens økologiske problemer. Samtidig ble det lagt vekt på at framtidige romferder med lange opphold f.eks. på Mars, ville kunne dra nytte av de erfaringene man gjorde ved å leve isolert og selvforsynt i lengre tidsperioder.
Et team på fire menn og fire kvinner arbeidet sammen i to år i dette "drivhuset". De levde av den maten som ble produsert i jordbruksenheten. Et slikt innelukket liv med egen matproduksjon ble "solgt" som noe framtidige bemannede romstasjoner kunne dra stor nytte av. Helt siden starten har en rekke forskere vært kritiske til dette og klart gitt uttrykk for at Biosphere 2 kunne og burde brukes til langt viktigere ting. Romferdsaspektet ble av mange avfeid som renspikket "Disneyland-tekning". De siste månedene er det skjedd store endringer og romfartsaspektet er kraftig nedtonet.
Viktige observasjoner
På tross av all den kritikken som er blitt framsatt mot Biosphere 2-prosjektet, må det likevel konstateres at det første teamet under sitt to-årige opphold gjorde en rekke viktige observasjoner. Selve bygningene viste seg å være av meget høy standard. Stål- og glasskonstruksjonene var meget tette, og lekkasjen var bare på ni prosent. Systemene for å rense vannet viste seg også å fungere. De gav drikkevann til deltakerne, saltvann til den kunstige innsjøen og regnvann til regnskogområdet. Jordbruksenheten forsynte deltakerne med den maten de trengte. Deltakerne hadde en utmerket helse i de to årene de var innelukket. Deres blodtrykk og kolesterolverdier gikk dramatisk ned under oppholdet, da de levde på kost som var meget fettfattig og nesten vegetarisk.
Veiskille
6. mars i år ble denne gruppen – "Mission 2" – lukket inne. Mannskapet var redusert til sju, og én av disse skulle arbeide med prøver og analyser både inne i Biosphere 2 og utenfor. I tillegg skulle det være en plass ledig slik at én forsker ad gangen kunne komme inn og ta prøver og gjøre analyser. Mye av dette ble gjort for å øke det vitenskapelige utbyttet. I den første perioden måtte deltakerne bruke det meste av tiden på vedlikehold og drift av anleggene og på matproduksjon. Det ble lite tid til vitenskapelige undersøkelser.
Den siste tids utvikling har vist at Texas-millionæren Ed Bass, som står bak prosjektet, er seriøst interessert i å gjøre dette til et økologisk forskningsprosjekt. Bare noen uker etter at Team 2 kom i gang, ble en rekke mennesker som var med å starte prosjektet i 1984 sparket fra jobbene sine. De ble beskyldt for ikke å drive prosjektet etter dets forutsetninger og ikke holde budsjettene.
Hele prosjektet stod ved et veiskille. Et alternativ var å stenge hele systemet og skrive investeringene av som tap. Et annet var å gjøre Biosphere 2 til en mer kommersiell økologisk tema-park. Det tredje alternativet var å gjøre det til et skikkelig forskningsprosjekt med ny organisasjonsstruktur og nye prosjekter.
Seriøst prosjekt
Fra et forskningsstandpunkt er det gledelig å konstatere at det tredje alternativet ble valgt. Den 17. september i år ble "Mission 2" stoppet og deltakerne kom ut etter seks måneders opphold.
Hele systemet blir nå reorganisert. Biosphere 2 har nylig inngått en omfattende avtale med Columbia-universitetet i New York og deres Lamont-Doherty Earth Observatory. Sammen har de dannet "The Biosphere 2 Research Group". Dette er en non-profit organisasjon som har som mål å danne et Biosphere 2 forskningsinstitutt som skal samarbeide med universiteter, forskningsinstitutter og nasjonale laboratorier.
Den nye organiseringen av Biosphere 2 Research Group reflekterer den nye sterke stasingen på forskning. Prosjektet har fått ny vitenskapelig direktør, Bruno Marino, som tidligere arbeidet ved Department of Earth and Planetary Sciences and Division of Applied Sciences ved Harvard-universitetet. Han inngår i den vitenskapelige styringsgruppen som ledes av Michael Crow fra Columbia-universitetet. I tillegg vil det være et vitenskapelig råd med forskere fra en rekke ulike fagområder. På denne måten etablerer Bisphere 2 seg som et seriøst forskningsprosjekt med støtte i tunge vitenskapelige miljøer i USA.
Biosphere 2 har fra forskerhold blitt beskyldt for en lav vitenskapelig produksjon, og at man ikke har utnyttet potensialene i bygningene og systemene. Videre har man ikke hatt gode kontroll-rutiner med "peer review". De vitenskapelige prosjektene er ikke blitt vurdert av uavhengige forskere med ekspertise på de aktuelle fagområdene. Det har også vært for mye hemmelighetskremmeri rundt hele prosjektet, noe som har vært grobunn for mye rykter og misforståelser. Biosphere 2 har nå etter en del barnesykdommer "kommet hjem", og vil høyst sannsynlig bli et forskningslaboratorium vi vil høre mer fra. Hele det innelukkede systemet med savanne, ørken, myr, innsjø, regnskog og jordbruksenheter er en drøm for mange forskere, og det er mange som her vil kunne gjøre omfattende og spennende undersøkelser.
Klima og helse
Ett av hovedområdene som man vil arbeide med er klimaforandringer, og med Clinton-administrasjonens iver etter å støtte miljøforskning skulle det være gode muligheter. I tillegg vil man arbeide med planbiologi, omsetning av grunnelementer som karbon og nitrogen, produksjon og forbruk av gasser som karbondioksid, nitrogenoksid og oksygen, hvordan ytre faktorer påvirker mat- og fórproduksjonen, og human ernæring.
For tiden skrives det intens på "white papers" om de forskjellige forskningsprosjektene. Dette gjøres også for å kunne søke om penger fra offentlige forskningsmidler. Neste vår skal Biosphere 2 etter planen være i full drift igjen med all oppmerksomhet rettet mot forskning.
Tre år etter starten er Biosphere 2 i ferd med å finne sin form. Prosjektene angår oss alle, og resultatene vil forhåpentligvis kunne bidra til økt forståelse av noen av de utfordringene vår sivilisasjon står overfor.
Svein Olav Kolset er forsker ved Institutt for ernæringsforskning ved universitetet i Oslo.