UTVIKLING: Det kom en del sterke reaksjoner da Darwin utga verket Om artenes opprinnelse i 1859. Spesielt falt det mange tungt for brystet at mennesket skulle være i slekt med apene. Men etter hvert ble evolusjonsteoriene hans bredt anerkjent. Moderne genforskning underbygger hovedtrekkene i Darwins teorier, men likevel er det nå en økende motstand mot evolusjonslæren. Det er en utbredt misforståelse at utviklingen, f.eks. av primatene, er lineær slik som på denne klisjépregede illustrasjonen.

– I Amerika får folk inntrykk av at vitenskapen er delt fifty-fifty i spørsmålet om evolusjon, sier Raymond A. Eve. – Tenk om de hadde visst at én til 100 er nærmere sannheten! Eve, som er professor ved Department of Sociology and Anthropology, University of Texas i Arlington, forteller om en eksamensoppgave han en gang mottok: – Det var en særdeles god og innsiktsfull beskrivelse av evolusjon, som sto til toppkarakter. Besvarelsen var avrundet slik: «Of course, I don’t believe any of this. I believe in God.»

Vitenskapelig supermarked

Eve er til stede i St. Louis, Missouri, februar 2006: The American Assosiation for the Advancement of Science (AAAS) har sin årlige storkonferanse med 6400 deltakere fra USA og resten av verden (se AAAS).

Mange tunge navn er blant innlederne på hele 200 symposier. Vitenskapsturistene kan shoppe etter behov og interesse, og ta amerikansk Akademia på pulsen.

Motstanden mot evolusjonslæren er tema for mange av symposiene, med alle tenkelige innfallsvinkler i tillegg til den naturvitenskapelige – alt fra den juridiske og den religiøse til den politiske og den pedagogiske. De amerikanske fagmiljøene uttrykker stor bekymring over at kreasjonister og andre motstandere av Darwins lære er i fremvekst. Antidarwinistene forlanger at skoleelevene ikke skal få evolusjonslæren presentert som eneste mulige forklaring på artenes opprinnelse.

– Over halvparten av elevene har hørt siden de var små at «evolutionists are bad people», forteller Brad Williamson, som underviser ved Olathe East High School i Kansas. – Jeg har selv en dypt religiøs tante og onkel, som jeg har stor respekt for. Først hvis man klarer å respektere folks religiøsitet, kan man kanskje begynne en tilnærming til et mer vitenskapelig ståsted. Det er den eneste veien å gå, sier han innstendig.

Delt befolkning

Undersøkelser viser at 50 prosent av amerikanerne mener at det er for stor tillit til vitenskapen og for liten tillit til troen. Bare 14 prosent er sikre på at evolusjonslæren er riktig, mens 54 prosent er usikre. En tredel av den amerikanske befolkningen sier at evolusjonslæren er direkte misvisende. Det setter landet i en særstilling.

Men heller ikke i Europa står evolusjonslæren så sterkt som man kanskje skulle tro, og flertallet som aksepterer den, er synkende også i Norge. En undersøkelse i Darwins hjemland viser at bare 48 prosent av britene tror på evolusjonsteorien, mens 39 prosent forklarer artenes opprinnelse på andre måter: 22 prosent velger kreasjonisme, mens 17 prosent er tilhengere av såkalt Intelligent Design, ifølge nettstedet forskning.no.

Kreasjonisme og Intelligent Design

Raymond A. Eve gjør et skille mellom kreasjonisme og Intelligent Design (ID). Ifølge ham finnes kreasjonismen i flere varianter, men alle går ut på at verden ble skapt i sin helhet på et bestemt tidspunkt. ID er en teori som går ut på at de komplekse strukturene i naturen må være resultat av en (uidentifisert) vilje, en intelligens. Dette underbygges bl.a. med å vise til at strukturene i naturen ikke kan dekomponeres: Du kan ikke ta bort bit for bit og fremdeles ha noe som virker. Altså kan de komplekse strukturene heller ikke ha utviklet seg trinnvis fra enklere former.

I St. Louis presenterte Eve undersøkelser som viser at 36 prosent av amerikanerne tror at Bibelen inneholder Guds ord og skal tas bokstavelig. 44 prosent mener det er sannsynlig at Jesus kommer tilbake til jorden i løpet av de neste 50 årene. 78 prosent tror på engler (2004-tall), en økning fra 74 prosent i 1994. Troen på djevelen hadde også økt: 70 prosent av amerikanerne tror nå på djevelen, mot 65 prosent i 1994. Men heller ikke Eve kunne gi noen forklaring på hvorfor amerikanerne ser ut til å være mer religiøse enn andre vestlige befolkninger.

Han er for øvrig forfatter av boken «The Creationist Movement in Modern America», som fikk eksepsjonelt gode kritikker – og som solgte eksepsjonelt lite.

Meningen med livet

Geerit Vermeij fra University of California i Davis tror at mange føler at evolusjonslæren tar bort meningen med livet. Bruce Alberts fra University of California i San Francisco, president for National Academy of Sciences inntil i fjor sommer, fremhever at barna bare blir undervist om vitenskapelige fakta, og ikke om hva vitenskap er. Dette kan være noe av grunnen til fremveksten av ID-tilhengere, tror han. Alberts har vært med på å lage en håndbok og en guide til hjelp for foreldre og lærere når det gjelder evolusjonsundervisning. National Academy of Sciences tilbyr hjelp til forskere og lærere som opplever vanskeligheter på grunn av motstand mot evolusjonslæren.

Moralsk forfall

Mange amerikanske tilhengere av kreasjonisme eller ID tror at hvis darwinismen blir akseptert i samfunnet, så er det første steg nedover hva de betegner som en «slippery slope» til sekulær humanisme. Og sekulær humanisme er å sette mennesket over Gud. Hvis ikke Bibelen skal være den ufeilbarlige guiden til moralsk adferd, så må mennesker selv ta avgjørelser i slike spørsmål.

Befolkningsundersøkelser viser at de konservative har et svært pessimistisk syn på den menneskelige natur i fravær av strenge lover og andre former for sosial kontroll. Derfor tror de at hvis sekulære humanister får innflytelse over moralske verdier, vil de ikke lykkes. De frykter at det vil føre til mer prostitusjon, pornografi, homoseksualitet, abort, barmhjertighetsdrap, etc. Noen mener at hele darwinismedebatten i siste instans dreier seg om kampen mellom demokrater og republikanere.

Rettssaken

Siden vi er i USA, har spørsmålet om undervisning av alternativer til evolusjonslæren selvsagt vært i retten. Allerede i en dom fra høyesterett i 1987 ble undervisning av kreasjonisme i naturfagstimer forbudt. Mange ser på utviklingen av ID-teorien som et forsøk på å omgå kreasjonismen, ved å unngå gudsbegrepet og kalle ID vitenskap.

Forsøket ble grundig plukket fra hverandre i en rettssak i Pennsylvania høsten 2005. – Spørsmålet var ikke bare om ID er vitenskap eller ei, men om ID-undervisning er å fremme religion i naturfagstimene, forteller Jay Wexler, jusprofessor fra Boston University School of Law.

Dommen falt i desember samme år, og dommer John E. Jones fastslo at det ikke er lov å undervise ID i en «science class». Retten kom til at man ikke behøver å bevise at ID er religiøst, bare at ID-undervisning er motivert av religiøse synspunkter.

– ID er ikke religion, men det er ikke «det å be» eller «reinkarnasjon» heller, forklarer Wexler. – Men ID innebærer en godkjennelse av religion, og det er ikke vitenskap. Dommer Jones fastslo at ID ikke var annet enn kreasjonisme med et fancy navn, som det sto i New York Times.

Forskerne må protestere

Forsvarerne av ID-undervisning innrømmet at teorien er utenfor vitenskapen slik den er i dag, men at deres mål var å endre vitenskapen. Og de får stadig flere tilhengere.

Det er bare én ting å gjøre: – Forskere må protestere oftere og mer høylytt!, mener Steven G. Gey fra College of Law i Florida. Det samme sier bl.a. professor Nils Chr. Stenseth ved Universitet i Oslo til bladet Forskerforum: – Veldig få i det vitenskapelige miljøet står fram og forsvarer evolusjonslæren. Og i pressen er det motstanderne som får oppmerksomheten.