50 år med datamaskin
Datamaskinen er dagens verktøy. Den benyttes til stadig flere oppgaver i samfunnet, og den har for lengst blitt vanlig i hjemmene. Den meget vitale 50-åringen blir nok å finne under mange juletrær i år også.
I datamaskiner på størrelse med en vanlig bok kan enorme mengder informasjon lagres, forvaltes og presenteres. Stadig flere oppgaver i næringslivet baserer seg på bruk av datamaskiner. Nye bedrifter og bransjer har oppstått i kjølvannet av etterkrigstidens teknologirevolusjon knyttet til utvikling og bruk av datamaskiner.
14. februar 1946 skrudde John von Neumann og hans kolleger på strømmen på verdens første datamaskin, ENIAC. Von Neumann var matematiker, og motivasjonen bak utviklingen av ENIAC lå i å kunne utføre store matematiske beregninger for bedre å forstå kompliserte prosesser og fenomener i naturen. Et klassisk eksempel på slike prosesser finner vi innen meteorologi, der kompliserte atmosfæremodeller danner grunnlaget for beregninger som varsler vær. Det været som presenteres på våre TV-skjermer hver dag, er basert på beregninger utført av de kraftigste datamaskinene vi har her i landet.
Nusse
Norges første datamaskin, NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk), så dagens lys i 1954 og står i dag utstilt på Teknisk Museum i Oslo. De første utregningene utført av NUSSE dreide seg om å beregne stabiliteteten til skip. Formler utviklet av skipsingeniører ble programmert inn i maskinen, og beregninger som før tok ca. tre uker for hånd, tok nå én time. Det var en sensasjon. Hvis vi bare ser på regnehastighet, er dagens datamaskin, en litt kraftig PC, nesten én million ganger raskere enn NUSSE var.
NUSSE var starten på en stor norsk satsing innen bruk av datateknologi for skipskonstruksjon. Det ble utviklet metoder og systemer som beregnet form og egenskaper ved skip. I sine velmaktsdager på 60- og 70-tallet var systemet AUTOKON (AUTOmatisk KONstruksjon) i bruk ved ca. 80% av alle skipsverft verden over. Resultatene av beregningene dannet grunnlaget for produksjonstegninger.
Selv om AUTOKON i dag er byttet ut med andre systemer i skipsverftene, lever deler av teknologien videre. Nye og bedre metoder er utviklet for å beregne form og egenskaper til alt fra støvsugere og støtfangere til høydekurver i kart og geologiske formasjoner som inneholder olje og gass.
Olje og gass
En av de viktige komponentene i utviklingen av teknologi for olje- og gassutvinning i Nordsjøen er matematiske beregninger av forskjellig slag. For å kunne dimensjonere og konstruere oljeplattformer beregner man krefter som vil påvirke konstruksjonene, f.eks. fra havstrømmer og bølger. Disse kreftene benyttes bl.a. i styrkeberegninger som i neste instans er med på å bestemme hvordan konstruksjonen skal bli, og hvor mye stål og betong som trengs for at konstruksjonen skal tåle forholdene i Nordsjøen. Forskjellige beregninger og analyser gjennomføres for å kartlegge hvor oljen befinner seg, og det utføres beregninger av hvordan oljen flyter ut av reservoaret under produksjon.
Behovet for å kunne løse stadig større beregningsoppgaver på forskjellige områder har vært og er en fundamental drivkraft bak utviklingen av datamaskinen. De siste årene er det også utviklet teknologi som etter hvert gjør det mulig å koble sammen flere datamaskiner (regneenheter), slik at disse sammen kan utføre enda større beregninger raskere enn før. Denne såkalte parallelle teknologien benyttes i dag i første rekke innen forskning og utvikling, men om noen år kan det være slik at alle datamaskiner, også vår egen PC, innholder mer enn én regneenhet.
Utover dette får vi lagringsmedier som etter hvert kan håndtere nær sagt all den informasjon vi ønsker, vi kan presentere informasjon gjennom bilder og avansert grafikk, og vi kan kommunisere med andre datamaskiner og mennesker gjennom lokale og globale nettverk. I alt dette ligger det mange nye muligheter som vi i dag bare kan ane konturene av.
Forfatteren er forskningsdirektør ved SINTEF, Anvendt matematikk.