Vedlegg

Tematiske satsingsområder (Nr. 1)
BNP-målet og Regjeringens opptrappingsplan for forskning (Nr. 2)
Forskning på Svalbard (Nr. 3)
Forskningsvilkårene ved universitetene (Nr. 4)
Stor norsk instituttsektor (Nr. 5)
Hva innebærer målet om å heve norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå? (Nr. 6)
Er klynger et nyttig begrep for innovasjonspolitikken? (Nr. 7)
Referansetesting, den nye mirakelkuren? (Nr. 8)
Hvorfor blir flere årsverk innenfor FoU utført av forskere eller universitets- og høgskoleutdannet personale i Norge enn i andre land? (Nr. 9)
Internasjonalisering av høyere utdanning. (Nr. 10)
Sviktende rekruttering til matematikk, naturfag og teknologi? (Nr. 11)
Kjønn i forskning (Nr. 12)
Postdoktorstillinger: sterk vekst – stort behov (Nr. 13)
Har vi nok arbeidskraft i Norge for å høyne nivået på norsk FoU-satsing? (Nr. 14)
Bibliometri i studier og dokumentasjon av forskning (Nr. 15)
Internasjonalisering – implikasjoner for indikatorproduksjon (Nr. 16)
Evaluering av forskning (Nr. 17)
157 vellykkede industrielle innovasjoner: Hvilken betydning har de fått for bedriftene? (Nr. 18)
Teknologi og demokrati – Om teknologivurdering nasjonalt og internasjonalt (Nr. 19)
Kunnskapsproduksjon med helsegevinst (Nr. 20)

FoU-undersøkelsen
OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid
FoU-virksomhetens finansieringskilder
Forholdet mellom statsbudsjettanalysene og FoU-undersøkelsene
FoU-administrasjon
Offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet
Internasjonale sammenligninger
Mål og virkemidler i norske myndigheters politikk overfor utenlandsstudenter
Doktorgradstyper
Doktorgradsinstitusjoner
Doktorgradsregisteret
Forskerpersonalregisteret
Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid
EUs sjette rammeprogram
Bibliometriske indikatorer
Patent som analyseenhet: karakteristika
Innovasjoner i norsk næringsliv

Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har vært gjennomført siden 1963. Undersøkelsene ble gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge.

Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annet hvert år.

Næringslivet

Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Omfang

Totalt ble 4 515 enheter trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalg); 2 175 med minst 50 sysselsatte og 2 340 med under 50 sysselsatte i 1999. Av disse svarte 4 091 enheter på skjemaet, noe som ga en svarprosent på 90,1 prosent. På grunnlag av dette beregnes FoU for resten av enhetene.

Alle bransjeenheter med 10 sysselsatte eller mer er i utgangspunktet med i FoU-undersøkelsen for næringslivet. Ikke alle bransjeenheter ble kontaktet, men for disse er det beregnet tall. Noen næringer er også utelatt fra undersøkelsen fordi vi av erfaring vet at de ikke har FoU. Dette gjelder næringer som detaljhandel og hotell- og restaurantvirksomhet. Hvilke næringer som er med i undersøkelsen, fremgår eksplisitt av tabellene. I gruppen av bransjeenheter med mindre enn 10 sysselsatte finnes det sannsynligvis noen enheter som har FoU. Disse fanges ikke opp av undersøkelsen. Fordi FoU er svært ressurskrevende for den enkelte bedrift, er FoU lite utbredt blant de minste enhetene. Vi antar derfor at den FoU som skjer blant disse, er av et så lite omfang at den har liten innvirkning på totaltallene.

Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Undersøkelsene for 1995 og 1997 er betydelig utvidet. For undersøkelser før 1995 er det ikke beregnet slike oppblåste totaltall.

Utvalget for 1999 omfatter alle enheter med minst 50 sysselsatte (totaltelling). Blant enheter med mellom 10 og 50 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, 35 prosent, av enhetene (sannsynlighetsutvalget). Unntaket er næring 51, agentur- og engroshandel, og næring 60, land- og rørtransport, som er næringer med svært mange enheter. I næring 60 ble også enheter opp til 249 sysselsatte inkludert i sannsynlighetsutvalget. For disse næringene og sysselsettingsgruppene ble det trukket ut mellom 5 og 19 prosent av enhetene. For næringer som er så små at 35 prosent av enhetene blir færre enn 15 stykker, er andelen som trekkes ut økt, slik at det ikke trekkes ut færre enn 15 enheter i hvert strata hvis dette er mulig. For 8 næringer er dermed trekkprosenten 100 også for enhetene mellom 10 og 50.

I tillegg er det for enhetene med mellom 10 og 50 sysselsatte konstruert et spesialutvalg av enheter som rapporterte at de hadde egenutført FoU for mer enn 1 million eller innkjøpt FoU for mer enn 3 millioner i 1997 (tilleggsutvalget).

Næring 73, forskning og utvikling, er behandlet spesielt i 1999. Dette er en næring der enhetene i praksis betjener andre næringer. Enhetene i denne næringen er derfor omkodet slik at enhetene kategoriseres sammen med den næringen den betjener. I motsetning til undersøkelsen for 1997 er det derfor ingen egen kategori for næring 73 i 1999.

Enhet

Enheten i undersøkelsen er fra og med 1991 bransjeenhet. En bransjeenhet er alle bedriftene i et foretak som har aktivitet i samme næringsundergruppe. Et foretak kan bestå av én eller flere bransjeenheter og bedrifter. En bedrift er en geografisk lokalisert enhet med hovedaktivitet avgrenset til en næringsundergruppe, og er den minste enheten SSB samler inn næringsstatistikk for. En bransjeenhet er alle bedriftene i foretaket med aktivitet i samme næring, og er derfor ikke entydig geografisk lokalisert. Hvis et foretak bare består av én bedrift, er bedrift, bransjeenhet og foretak identiske enheter. Et foretak med bedrifter i forskjellige næringer vil bestå av flere bransjeenheter. Til grunn for valg av bransjeenhet ligger det et ønske om en mest mulig detaljert fordeling av næringen som nyttiggjør seg FoU. Ved valg av foretak som enhet, ville foretak med FoU-aktivitet i forskjellige næringer bli klassifisert etter den næringen der hovedaktiviteten foregår.

Beregning av totaltall for enheter med mindre enn 50 sysselsatte

Tilleggs- og sannsynlighetsutvalget dannet grunnlaget for beregning av FoU-kostnader og FoU-årsverk for enhetene med mindre enn 50 sysselsatte. Sannsynlighetsutvalget ble, som resten av undersøkelsen i 1999, stratifisert etter næring. I hovedsak ble dette gjort på to-siffernivå (NACE, SN94). Til beregning av totaltall, som for eksempel FoU-kostnader og FoU-årsverk, er andel av antall sysselsatte i populasjonen, som er dekket av utvalget, benyttet. Denne metoden ligger bak alle estimeringene, bortsett fra estimeringen av antall enheter med FoU-aktivitet. Til dette, er andel av enheter i populasjonen som er dekket av utvalget, brukt.

Usikkerheten i materialet ble beregnet ved det relative standardavviket. Dette gav en pekepinn på kvaliteten av oppblåsingen. Blant noen næringer er usikkerheten til dels meget stor. Dette gjaldt i hovedsak mindre næringer med lite FoU, og er derfor av mindre betydning i denne sammenheng.

Det beregnede beløp for interne FoU-kostnader utgjør 9,1 prosent av totale kostnader for hele materialet. For enheter i sannsynlighetsutvalget utgjør beregnede kostnader til egenutført FoU 59 prosent.

Kvaliteten på oppgavene

Oppgavene er innhentet fra foretakene på egne skjemaer. Selv om Frascati-manualen gir retningslinjer for innsamling av forsknings- og utviklingsdata, kan det være problematisk å trekke en klar grense for hva som er, og hva som ikke er, forskning og utvikling. Som en kontroll er FoU-kostnadene for 1999 blitt sammenlignet med FoU-undersøkelsen for 1997. I tillegg er foretakenes årsrapporter benyttet for utfyllende kontroll av FoU-aktiviteten. De feil som ble oppdaget, skyldes bl.a. manglende forståelse av FoU-begrepet, «feil» person i bransjeenheten besvarte oppgaven, samt problemer med avgrensing av bransjeenheten. Det ble tatt kontakt med mange av oppgavegiverne for avklaring av mangelfulle opplysninger. Til tross for disse kontrollene, er det fortsatt næringer og enkeltenheter der grensen mellom FoU og annen beslektet virksomhet er uklar.

Usikkerheten i materialet er sannsynligvis noe større for næringsgruppene innenfor tjenesteyting. Dette skyldes at FoU-begrepet er relativt nytt innenfor disse næringene.

Tall over bearbeidingsverdi og bruttoinvesteringer er hentet fra SSBs statistikk over norsk industri. Det er benyttet bearbeidingsverdi til faktorpriser.

Universitets- og høgskolesektoren

Statistikken ble tidligere gjennomført av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU.

Omfang

I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoU-statistikken i 1999 enhetene ved de fire universitetene med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner, 6 offentlige og 4 private vitenskapelige høgskoler og de 26 statlige høgskolene. I tillegg omfatter sektoren Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen i Oslo og Diakonhjemmets høgskolesenter.

Rundt 850 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 1999-undersøkelsen. Institutt for kreftforskning, Det Norske Radiumhospital, er fra og med 1999-statistikken inkludert i universitets- og høgskolesektoren. Tidligere var instituttet klassifisert til instituttsektoren. Endringen i sektorklassifisering for Institutt for kreftforskning øker FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren med nesten 100 millioner kroner.

Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) kom også med i 1995.

Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoU-årsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manual 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester – hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen – utelatt. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene.

Datainnsamling og beregninger

De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansieringskilder, bl.a. Norges forskningsråd og diverse fond og foreninger.

En del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene er NIFUs forskerpersonalregister. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU. På dette grunnlag beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter.

Spesielt for universitetssykehusene: For fylkeskommunale sykehus inkluderes kapittel 730 (Fylkeskommunenes helsetjeneste) under Sosial- og helsedepartementet i grunnbudsjettet. Forskningsdelen av denne bevilgningen beregnes på bakgrunn av antall sykehuslønnede personer som deltar i FoU og tidsbruksundersøkelser. De statlige sykehusene finansieres over egne kapitler og lønn beregnes. I tillegg kommer driftsoverhead.

Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt NIFUs spørreskjema om FoU-virksomheten. Her blir de bedt om å oppgi forskningsdrift (annuum), utstyr og dessuten å fordele FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, oppgi fag og formål for forskningen og, ikke minst, å oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet.

I ressursene til FoU inngår i tillegg FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg) og forskningens andel av overheadutgiftene (administrasjon, drift av bygninger osv.).

Finansieringskilder og fagområder

Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt 1.01.94, vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet.

Fra og med 1995-statistikken har NIFU fulgt Forskningsrådets fagklassifisering dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområdefordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale.

Kvaliteten på oppgavene

Spørreskjema med veiledning og definisjoner, blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 1999 var rundt 80 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjema. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjema og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser.

Instituttsektoren

FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU.

Omfang

Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren, dvs. totalundersøkelse. Den dekker forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov (beslutningsunderlag o.l.), og dels private institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov.

Enhetene

Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner. I 1999 inngår 60 institutter underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse står for vel 80 prosent av instituttsektorens samlede FoU-volum. Videre inngår rundt 60 andre institusjoner med varierende FoU-innslag. For sykehus og museer gjøres beregninger, til dels basert på innsamlet materiale og til dels med utgangspunkt i tidligere undersøkelser.

Antall respondenter i instituttsektoren har i løpet av 1990-tallet gått noe ned som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med 1995. Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjelder Institutt for kreftforskning, som fra og med 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt er også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien blitt flyttet fra instituttsektoren til næringslivet.

Datainnsamling og beregninger

Datamaterialet samles inn ved hjelp av spørreskjemaer. Hovedundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Det sendes ut to ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de rundt 60 instituttene som finansieres i henhold til de nevnte retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, og inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU også står for. For de 60 øvrige institusjonene med FoU sendes det ut et spørreskjema som er begrenset til FoU-aktiviteten. I tillegg beregnes FoU-ressursene for en del institusjoner med lite FoU-aktivitet. Dette gjelder for det første sykehus uten universitets­klinikkfunksjoner og en del andre helseinstitusjoner, der beregningene baseres på tidligere spesialundersøkelser. For det andre gjelder det museer med FoU-virksomhet, hvis FoU-ressurser beregnes bl.a. ut fra data om forskerpersonalet (Forskerpersonalregisteret).

Kvaliteten på oppgavene

Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter. Dette gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100.

Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv, ved ledelsen. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av veiledning med definisjoner, og NIFU deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet o.l. NIFU kontrollerer opplysningene i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes egne årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter følges opp overfor oppgavegiveren.

Innovasjonsundersøkelsen for 1997 er en del av Community Innovation Survey (CIS)-prosjektet, koordinert av EUs statistiske kontor, Eurostat. Innhold og utforming av undersøkelsen bestemmes av EU- og EØS-landene. Samordningen har til hensikt å bedre sammenlignbarheten av resultatene til de respektive lands undersøkelser. Undersøkelsen ble gjennomført for andre gang i 1997, under betegnelsen CIS 2. Den ble første gang gjennomført i 1992. Undersøkelsene er planlagt å gjennomføres hvert fjerde år, den neste skal gjelde 2001. Retningslinjene for undersøkelsen er gitt i OECDs Oslo-manual.

Omfang

Den norske innovasjonsundersøkelsen for 1997 er gjennomført av Statistisk sentralbyrå som en representativ utvalgsundersøkelse for næringslivet. Den omfatter hele industrien og deler av de tjenesteytende næringene, samt viktige «norske» næringer, som oljeutvinning og fiskeoppdrett. Det fremgår eksplisitt av A.11-tabellene hvilke næringer som er med.

I alt er 3 696 foretak trukket ut, hvorav 3 436, eller 93 prosent, svarte. Trekkprosentene er bestemt av størrelsen på foretakene og av næringstilhørighet. Som en hovedregel er 35 prosent av enhetene med mindre enn 50 sysselsatte, 50 prosent av enheter med mellom 50 og 99 sysselsatte og 100 prosent (totaltelling) av enhetene med 100 sysselsatte eller mer trukket ut. Dette er omgått noe i næringene bygge- og anleggsvirksomhet, agentur- og engroshandel, land- og rørtransport og sjøtransport. Her er det benyttet en noe mindre dekningsgrad, enten fordi populasjonen inneholder veldig mange foretak, eller at det ble antatt at innovasjonsgraden er svært lav i vedkommende næring. Som stratifiseringsvariabel er det benyttet NACE (SN94) på to-siffernivå, og sysselsettingsgruppe. Det ble krevd at hvert trukket strata skulle inneholde minst 15 foretak. Dette førte til at for enkelte mindre næringer er det trukket ut flere enheter enn hva utvalgsplanen tilsier. I tillegg er det konstruert et panel av enheter bestående av alle foretakene som var med i innovasjonsundersøkelsen for 1992, og som det var mulig å finne igjen i dag.

Enhet

Enheten i undersøkelsen er foretak. Foretak defineres prinsipielt som den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjeneste, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.

Beregning av totaltall

Siden innovasjonsundersøkelsen for 1997 i stor grad omfatter et utvalg foretak, er det nødvendig å skalere resultatene for å kunne si noe representativt om hele populasjonen av foretak. Til skaleringen er benyttet andelen av antall foretak i populasjonen som er dekket i utvalget. Skaleringen er foretatt i strata definert av nærings- og sysselsettingsgrupper. Gruppene som er benyttet, er næringskode på to-siffernivå (SN94) krysset med sysselsettingsgruppene: 10–19 sysselsatte, 20–49 sysselsatte og 50–99 sysselsatte. For foretak med 100 sysselsatte eller mer er det gjennomført totaltelling.

Kvaliteten på oppgavene

Oppgavene er innhentet fra foretakene på egne skjemaer. Som på FoU-området er det også innenfor innovasjoner problemer knyttet til avgrensingen av hva som er og hva som ikke er en innovasjon. Hovedproblemet ligger i vurderingen av hva som er et vesentlig nytt teknologisk produkt. Til hjelp i revisjonen ble det på spørreskjemaene bedt om en beskrivelse av innovasjonene. Dette gjorde det mulig å danne seg et inntrykk av om definisjonen var riktig oppfattet av oppgavegiveren. Det ble også foretatt krysskjøringer av oppgavene mot FoU-undersøkelsen for 1997 og for innovasjonsundersøkelsen for 1992. I tilfeller der det var tvil/uoverensstemmelser ble disse oppklart over telefon.

Aksnes, Dag W. (2000a): Forskning på sparebluss?

En analyse av situasjonen for driftsmidler til medisinsk forskning. Oslo, NIFU (Skriftserie 18/2000)

Aksnes, Dag W. (2000b). «Forskningsrådets evalueringer av norsk naturvitenskap», i Forskningspolitikk 4/2000. Oslo, NIFU

Aksnes, Dag W. (2000c). «The problem of database coverage: A comparative Study of ISIís Coverage of Research Output at a Norwegian University», http://syy.oulu.fi/julkaisut/5thworkshop.pdf

Arnesen, Clara Åse (2000): «Lønnsutviklingen blant nyutdannede kandidater», i Sverre Try (red.): Utdanning og arbeidsmarked 2000. Oslo, NIFU.

Berg, Lisbet og Bjørn Stensaker (1997): Studenter i utlandet. Innblikk i eksisterende teori og empiri. Oslo, NIFU (Skriftserie 20/97)

Bringager, Olaug Kristine Ø. (1996): Utviklingen av den organiserte forskerutdanningen i Norge. Bergen, Det norske universitetsråd (Rapport 1/96)

Brofoss, Karl Erik (1996): «Instituttsektorens helsetilstand. Hva sier instituttevalueringene?», i Wiig, Ole (red.): Instituttsektoren i norsk forskning. Ressurser. Personale. Instituttevalueringer. Internasjonalt perspektiv på instituttforskningen. Oslo, NIFU (Rapport 7/96)

Brofoss, Karl Erik, Ole Wiig & Bo Sarpebakken (1998): Instituttsektoren i norsk forskning. Erfaringer med nytt finansieringssystem for forskningsinstitutter. Ressurser. Finansieringsstruktur. Oslo, NIFU (Rapport 6/98)

Brunello, Giorgio & Simona Comi (2000): Education and Earnings Growth. Evidence from 11 European Countries, http://www.etla.fi/PURE/ Italy%20-%20Egrowth52.pdf

Det norske universitetsråd (1996): Standardforskrifter for norske doktorgrader. Bergen, Det norske universitetsråd (Rapport 4/96)

European Communities (2001): Statistics on Innovation in Europe. Data 1996–1997. Luxembourg, Office for Official Publications of the European Communities

European Commission (2000): Towards a European Research Area. Science, Technology and Innovation. Key figures 2000. Brussels, Eurostat

European Commission (2001): Towards a European Research Area. Key Figures 2001. Special edition. Indicators for benchmarking of national research policies. Brussels, Eurostat

Eurostat (2001a): «R&D expenditure and personnel in Europe and its regions», i Statistics in focus, Theme 9 – 3/2001, Luxembourg

Eurostat (2001b): «How much do Governments budget for R&D activities?», i Statistics in focus, Theme 9 – 5/2001, Luxembourg

Eurostat (2001c): «Europe stabilizes, Nordic countries on a par with Japan and the US», i Statistics in focus, Theme 9 – 6/2001, Luxembourg

Eurostat (2001d): «Women in public research and higher education in Europe», i Statistics in focus, Theme 9 – 7/2001, Luxembourg

Glänzel, Wolfgang (2000). «Science in Scandinavia: A bibliometric approach», i Scientometrics 48(2)

Godø, Helge (2001): Evaluering av Norges forskningsråds satsing på avansert vitenskapelig utstyr. Oslo, NIFU (Skriftserie 4/2001)

Government of Canada (1999): Forging Ahead. A Report on Federal Science and Technology – 1999, Government of Canada, Ottawa

Gulbrandsen, Magnus, Susanne Lehmann Sundnes & Olaf Tvede (1999): Ekstern finansiering av universitetsforskning – internasjonale modeller, erfaringer og statistikk. Oslo, NIFU (Skriftserie 4/99)

Gundersen, Kristian, Ole Jørgen Skog, & Kari Lindbekk (2000): Universitetsforskningens kår i Norge: vekst eller fall? Universitetet i Oslo

Hagen, Inger, Aris Kaloudis, Heidi Olsen, Henning Simonsen, Elin Sjønnesen & Randi Søgnen (1998): En himmel full av stjerner: Evaluering av norsk deltagelse i utvalgte særprogrammer innenfor EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Oslo, NIFU

Hauge, Kristin (1997): Norsk deltakelse i EUs 4. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsprosjekter. Oslo, Norges forskningsråd – EU ForskningsInfo

Kallerud, Egil (red.)(1998): Grunnforskning i innovasjons- og forskningspolitikk. Oslo, NIFU (Rapport 2/98)

Katz, Lawrence (1999): «Changes in the Wage Structure and Earnings Inequality», i Orley Ashenfelter og Richard Layard (red), Handbook of Labor Economics, Volume 3A. Amsterdam, Lausanne, New York, Oxford, Shannon, Singapore, Tokyo, Elsiever Science Publishers

Kyvik, Svein (1988): Vitenskapelig publisering blant kvinnelige og mannlige universitetsforskere. Oslo, Utredningsinstituttet (Rapport 2/88)

Kyvik, Svein (1989): «Productivity differences, fields of learning, and Lotkaís law», i Scientometrics, 15

Kyvik, Svein (1991): Productivity in Academia. Scientific Publishing at Norwegian Universities. Oslo, Universitetsforlaget

Kyvik, Svein & Gunnar Sivertsen (1993): «Publisering for allmennheten», i Forskningspolitikk 2/93. Oslo, Utredningsinstituttet

Kyvik, Svein (1994): «Popular science publishing», i Scientometrics, 31

Kyvik, Svein & Mari Teigen (1994): Likestilling på universitetet. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige forskere. Oslo, Utredningsinstituttet (Rapport 1/94)

Kyvik, Svein (2001): Publiseringsvirksomheten ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Oslo, NIFU (Skriftserie 15/2001)

Langfeldt, Liv (2001): Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram. Notat til Norges forskningsråd. Oslo, NIFU

Lyngstad, Jan & Irene Øyangen (1999): Sjung om studentenes lycklige dar. Studenters levekår 1998. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Rapport 15/99)

Lotka, Alfred (1926): «The frequency distribution of scientific productivity», i Journal of the Washington Academy of Sciences, 16

Melin, Göran (1997): Co-Production of Scientific Knowledge. Research collaboration between Countries, Universities and Individual. Doctoral Theses at the Deparment of Sociology, Umeå University, No. 7/97

National Science Board (2000): Science and Engineering Indicators – 2000. Arlington, VA: National Science Foundation

NIFU (2000): Instituttsektoren. Katalog over forskningsenhetene. Oslo, NIFU (Rapport 3/2000)

NIFU (2001a) FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2001 Norge/Science and Technology Indicators 2001 Norway. Oslo, NIFU

NIFU (2001b): Kandidatundersøkelsen 2000. Oslo, NIFU (Skriftserie 24/2001).

NIFU: (2001c): FoU-utgifter i UoH-sektoren 1999. Informasjonsark fra FoU-statistikken. Oslo, NIFU

NIFU: Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året

Nordic Council of Ministers. Maus, Kirsten Wille (red.) (2001): Science and Technology Indicators for the Nordic countries 2000. A collection of articles. Copenhagen, TemaNord 2001:539

Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.)(1997): Det norske forskningssystemet – statistikk og indikatorer 1997. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.)(1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 1999. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd (2001a): Årsrapport 2000 for forskningsinstituttene. Samlerapport. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd – Bioproduksjon og foredling (2001b): Årsrapport 2000 for forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd – Kultur og samfunn (2001c): Årsrapport 2000 for forskningsinstituttene. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd – Miljø og utvikling (2001d): Årsrapport 2000 for forskningsinstituttene. Delrapport for miljø- og utviklingsinstituttene. Oslo, Norges forskningsråd

Norges forskningsråd – Naturvitenskap og teknologi (2001e): Årsrapport 2000 for forskningsinstituttene. Delrapport for teknisk-industrielle institutter. Oslo

NOU 2001: 11: Fra innsikt til industri. Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler, Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

NOU 2001: 29: Best i test? Referansetesting av rammevilkår for verdiskaping i næringslivet. Oslo, Nærings- og handelsdepartementet

Næss, Terje (2000): Utdanning frem til år 2015 Framtidig beholdning, tilgang og erstatningsbehov. Oslo, NIFU (Rapport 10/2000)

Nås, Svein Olav et al. (1998): Formal competencies in the innovation systems of the Nordic countries: An analysis based on register data. Oslo, STEP-gruppen (Rapport 6/98)

Nås, Svein Olav (2001): Sektor-sektor mobilitetstabeller. Oslo, STEP-gruppen (Arbeidsnotat A 02/2001)

OECD (1992): From Higher Education to Employment volume I–III. Paris, OECD

OECD (1994): Frascati Manual 1993. The Measurement of Scientific and Technological Activities. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD

OECD/Eurostat (1997): OECD proposed guidelines for collecting and interpreting technological innovation data – Oslo Manual. Second edition. Paris, OECD/Eurostat

OECD (1999): The knowledge-based economy: A set of facts and figures. Meeting of the committee for scientific and technological policy at ministerial level 22–23 June 1999. Paris, OECD

OECD (2000): Education at a Glance. OECD Indicators. Education and Skills. Paris, OECD

OECD (2001a): Main Science and Technology Indicators (MSTI) 2001/1. Paris, OECD

OECD (2001b): OECD Science, Technology and Industry Scoreboard. Towards a knowledge-based economy. Paris, OECD

OECD (2001c): Science, Technology and Industry Outlook. Drivers of growth: Information technology, innovation and entrepreneurship. Special edition. Paris, OECD

Olsen, Terje Bruen (2000): Norske doktorgrader ved årtusenskiftet. En oversikt over utviklingen i det 19. og 20. århundre, med hovedvekt på 1990-årene. Oslo, NIFU (Rapport 14/2000)

Persson, Olle, Luukkonen, Terttu & Hälikkä, Sasu (2000): A Bibliometric Study of Finnish Science, Espoo: VTT, Working papers No 48/00

Raaum, Oddbjørn (1999): «Inntektseffekter av utdanning i Norge – en litteraturoversikt». Vedlegg 2 NOU 1999: 33: Nyttige lærepenger – om utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen, sammendrag av kommende arbeidsnotat fra Frischsenteret

Rognan, Arild & Nuria Barrabes (2000): NUS 2000 Dokumentasjonsrapport. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Notater 2001/12)

Sarpebakken, Bo & Susanne Lehmann Sundnes (2001): Ressursinnsatsen innenfor marin FoU 1999. Oslo, NIFU (Skriftserie 12/2001)

Seglen, Per O. (1992): «The skewness of science», i Journal of the American Society for Information Science, 43

Seglen, Per O. (1993): «Skjevfordeling av vitenskapelige prestasjoner», i Forskningspolitikk 2/93. Oslo, NIFU

Sivertsen, Gunnar & Aksnes, Dag W. (2000). «Norge som forskningsnasjon II», i Forskningspolitikk 3/2000. Oslo, NIFU

Sivertsen, Gunnar & Persson, Olle (2000). «The low citation impact of Norwegian science», i Bibliometric Notes 4(7), http://www.umu.se/inforsk/BibliometricNotes/BN7-2000/BN7-2000.htm

Statens lånekasse for utdanning (1999): Norske elever og studenter i utlandet 1998–1999. Oslo

Statens lånekasse for utdanning (2000): Norske elever og studenter i utlandet 1999–2000. Oslo

Statistisches Bundesamt (2001): Wissenschafts- und Technologieindikatoren, Wiesbaden, Statistisches Bundesamt

Statistisk sentralbyrå (1994): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå (2000a): Voksenopplæring og utdanningsfinansiering i Norge. Nøkkeltall 2000. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Aktuell utdanningsstatistikk 6/2000)

Statistisk sentralbyrå (2000b): Universiteter og høgskoler. Nøkkeltall 2000. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Aktuell utdanningsstatistikk 7/2000)

Statistisk sentralbyrå (2001): http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/tab-2001-03-07-02.html

St.meld. nr. 28 (1988–1999): Om forskning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.meld. nr. 19 (1996–97): Om studier i utlandet. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.meld. nr. 12 (2000–2001): Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre. Oslo, Utenriksdepartementet

St.meld. nr. 1 (2000–2001): Nasjonalbudsjettet 2002. Oslo, Finansdepartementet

St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Stokes, Donald E. (1997): Pasteurs Quadrant: Basic Science and Technological Innovation. Washington D.C.: Brooking Institution Press

St.prp. nr. 1 (1998–1999): For budsjetterminen 1999. Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.prp. nr. 1 (1999–2000): For budsjetterminen 2000. Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.prp. nr. 1 (2000–2001): For budsjetterminen 2001. Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet

St.prp. nr. 84 (2000–2001): Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, Finansdepartementet

Thorkildsen, Fridtjov (1986): Utdanning og arbeidsmarked 1986. Oslo, NIFU

Trondal, Jarle & Jens-Christian Smeby (2001): Norsk forskning i verden. Norske forskeres internasjonale kontaktflater. Oslo, NIFU (Rapport 17/2001)

Tvede, Olaf & Svein Kyvik (1996): Doktorgrader og forskeropplæring: internasjonale erfaringer og perspektiver. En sammenlikning av 9 OECD-land. Oslo, NIFU (Rapport 2/96)

Utredningsinstituttet (1995): Utdrag fra OECDs «Frascati-manual» i norsk oversettelse. Oslo

Wendt, Kaja & Stig Slipersæter (2000): Norges internasjonale forskningssamarbeid – en oversikt for 2000. Oslo, NIFU (Skriftserie 11/2000)

Wiers-Jenssen, Jannecke (1999): Utlendighet eller utflukt? Norske studenter i Glasgow, Stockholm, Berlin og København. Oslo, NIFU (Rapport 9/99)

Wiers-Jenssen, Jannecke (2000): «Norske studenter i utlandet», i Sverre Try (red.) Utdanning og Arbeidsmarked 2000. Oslo, NIFU

Wiig, Ole & Werner Christie Mathisen (1994): Instituttsektoren – mangfold og utvikling. En studie med særlig vekt på perioden 1983–91. Oslo, NIFU (Rapport 5/94)

Wiig, Ole (2000): «Forsvarsforskning etter den kalde krigen», i Forskningspolitikk 3/2000. Oslo, NIFU

Wiig, Ole, Stig Slipersæter & Bo Sarpebakken (2001): Instituttsektoren i norsk forskning. Oslo, NIFU (Rapport 4/2001)