3 Samarbeid om FoU og innovasjon

Innovasjon foregår svært sjelden som en isolert intern prosess i en bedrift. Den er derimot avhengig av kunnskap og informasjon fra omgivelsene, gjerne i form av samarbeid og nettverksbygging mellom næringslivet og offentlige og private kunder, universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, og det offentlige virkemiddelapparatet. Samarbeid om FoU og innovasjon kan anta mange ulike former. Det kan bestå av uformell kontakt mellom enkeltforskere ved akademiske institusjoner, mellom universitetsforskere og industrien, mellom enheter innenfor næringslivet, eller det kan være deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer og -organisasjoner.

De ulike formene for samarbeid og nettverksbygging, gjør det vanskelig å finne gode indikatorer som fanger interaksjonen på en tilfredsstillende måte. Særlig i de tilfeller hvor det ikke motsvares en økonomisk transaksjon ved en samhandlingsrelasjon, er det vanskelig å påvise relasjonen. Det kan likevel være slik at nettopp en uformell kontakt, for eksempel en telefon til en faglig forbindelse, kan være avgjørende for et vellykket utfall av en innovasjons- eller forskningsprosess. Vi har dessverre ingen måte å vurdere den direkte nytten av de ulike formene for kontakt som finner sted. I praksis må vi nøye oss med å rapportere kontakter som påvises på en eller annen måte, uten at vi direkte kan evaluere verdien av de ulike forbindelsene.

I dette kapitlet belyser vi noen målbare aspekter ved samarbeid om FoU og innovasjon. Innledningsvis beskrives ressursinnsatsen for Norges internasjonale forskningssamarbeid, her har det vært en realnedgang i innsatsen de senere år (kapittel 3.1). Vi setter et spesielt søkelys på Norges deltakelse i EUs femte rammeprogram (kapittel 3.2) hvor norske miljøer deltar aktivt.

Studier av samarbeid gjennom publisering av forskningsresultater viser at samforfatterskap med utenlandske forskere har økt betydelig både i Norge og internasjonalt på 1990-tallet, og at Norge relativt sett har et stort omfang av samforfatterskap (kapittel 3.3). Veksten har i særlig grad funnet sted i samarbeidet med europeiske land. Vi ser også at de formelle internasjonale samarbeidsrelasjonene ved norske universiteter og høgskoler har økt (kapittel 3.4).

I den siste delen (kapittel 3.5) fokuserer vi på FoU- og innovasjonssamarbeid i norsk næringsliv. Kostnadsmessig er det særlig relasjonene til forskningsinstituttene som dominerer samarbeidet. Vi finner videre en sammenheng mellom FoU-innsats og foretakenes tilhørighet til større konserner, både nasjonale og utenlandske. Internasjonalisering av næringsvirksomhet innebærer generelt betydelige problemer for statistikkproduksjon, noe som også får konsekvenser for data om innovasjon og FoU, et problem som berøres i en fokusboks. Vi har også viet fokusplass til en drøfting av bruk av bibliometriske indikatorer i forskningspolitikken.